Foreldre er myrsniper og vi liker godt å fortelle hverandre om podens fortreffelighet. Snakker vi voksne med hverandre på tvers av skolegrensene, vil vi ofte blir forvirret. Noen skoler lærer barna å lese bare de store bokstavene, andre steder både store og små, og på en tredje skole finner vi at det kun øves på små bokstaver i starten.

Barnet mitt kan lese bokstaven sin!
Er det ikke slik at de fleste foreldre lar barna sine bli kjent med de store bokstavene? Hvis det er slik, henger kanskje mer sammen med et minne om at det var de store bokstavene vi lærte først selv da vi var barn, enn med vår kunnskap om hva som er den rette lære når det gjelder bokstavinnlæring. Vi er stolte når vi ser at den lille stadig kjenner igjen sin bokstav, sitt navn, ordbildet mamma eller ordbildet pappa.

Valg av bokstaver
Når barna kommer til skolen er det delte meninger blant lærerne, om hva som er den riktige metoden i lese- og skriveopplæringen. Hvilken bokstavtype barna skal møte først, er nesten som en ”religion” blant lærere. Man har gjerne hengitt seg til den ene eller den andre retningen. I en kronikk i bladet Utdanning nr. 6, 2007, skriver Odd Haugstøl at han i sin undersøkelse (2002) fant at 50 prosent av lærerne velger små- og 50 prosent velger store bokstaver i begynneropplæringen. Verken den nye læreplanen Kunnskapsløftet (L06) eller L97, gir en entydig anvisning om hvilken bokstavtype, eller hvilken leseopplæringsmetode som skal brukes i skolen. Slik har det faktisk vært i bortimot 150 år, pendelen har svinget, bokstavtypene som har preget skriveopplæringen har variert!

De samme lesebokstavene som skrivebokstavene
Haugstøl sier videre i sin kronikk at det er en forutsetning for den videre skriveopplæringen (altså når barnet senere skal lære en funksjonell sammenhengende håndskrift) at bokstavkunnskapen er automatisert. Han støtter seg til forskning (Humle) som sier at dersom eleven automatiserer de store bokstavene når de begynner å lese, må disse avlæres igjen når elevene skal velge sammenhengende skriveskrift. Dette er i følge Haugstøl det viktigste argumentet for å velge små trykkbokstaver i den første lese- og skriveopplæringen.

”Skal vi bli gode i noe, må vi øve på det vi skal bli gode i”
Ved å la barna lære ordbilder som er dannet med store bokstaver, vil det være vanskeligere for dem å skille ordbildene, fordi de store bokstavene ikke danner den samme variasjonen i former (ikonografi) fordi alle bokstavene er like høye. Liv Engen, ved Leseforskingssenteret i Stavanger sier om dette at det i de fleste tilfeller er best å velge de små trykkbokstavene. ”Skal vi bli gode i noe, må vi øve på det vi skal bli gode i!” Barnet må få automatisert ordbildene, slik at disse leses og oppfattes som ordbilder, neste gang det dukker opp i en tekst. De små trykkbokstavene danner tydeligere ordbilder enn de små. Sammenlign selv: JEG LIKER Å LESE. Jeg liker å lese.

Viktig å ikke skape forvirring
For å skape minst mulig forvirring hos barnet bør det være samsvar mellom bokstavtype som innlæres og bokstavtype som det skrivetrenes på. Vi skal også være klar over at mer enn 90 prosent av de tekstene barna møter som lesere senere i livet, er tekst med små bokstaver.

Lesing er både å avkode og forstå
Lesing omfatter to delferdigheter: avkoding og forståelse. Avkoding er lesingens tekniske side, der det gjelder å finne ”koden” for å forstå hvilket ord som er skrevet. Dette krever at eleven mestrer lydering, bokstavering og stavelseslesing og den automatiserte, ordgjenkjenningen som karakteriserer en god leser. I forståelsesprosessen er det spørsmål om å knytte det en leser til egne erfaringer, dra slutninger, gjøre tolkninger og å kunne lese mellom linjene.

Lese- og skrivevansker er utbredt
De aller fleste barn vil lære å lese og skrive de første årene på skolen. Likevel regner vi at 20 prosent av en befolkning har lese- og skrivevansker og at ca. 2 til 5 prosent har "dysleksi", avhengig av hvordan dette defineres. Dysleksi har ikke noe å gjøre med manglende med intelligens, dyslektikere finnes på alle evnenivåer. Både "dysleksi" og andre typer lese- og skrivevansker kan hver for seg forekomme i varierende styrkegrad. Elever som har dysleksi har alvorlige vansker med å avkode skrevne ord og stave dem korrekt.

Et felt med lang historikk
Så det er altså et vanskelig felt vi har beveget oss inn på. Det er et felt med lang historikk, og mye prestisje hos den enkelte pedagogen. Jeg syns det er noen viktige holdepunkter som styrer mitt valg: Barna skal senere i livet lese trykkbokstaver i over 90 prosent av det de skal lese. Barna har et klart behov for å skille språklydene fra hverandre for å få orden på forståelsen av hvilken lyd som tilhører den enkelte bokstaven. For meg er valget de små, trykte bokstavene. De skal også lære hver enkelt språklyd knyttet til hver enkelt trykkbokstav. Jeg hekter meg også litt på Ole Brumm: ”Ja takk, begge deler!” Det er ikke noen som tar skade av å øve seg på de fargerike plastikkbokstavene (store bokstaver) på kjøleskapet. Disse bokstavene skal elevene uansett kunne, så lenge de brukes først i hver setning og først i alle navn. Ingen glemmer heller ikke lykken som moderhjertet følte da den lille stolt hevdet at ”dette er min bokstav”!

Du er ditt barns viktigste lærer
For å få til best mulig resultat, sier fagekspertisen at elevene få alle sanser stimulert. Både hørsel, syn, motorikk og kinestetiske sanseapparat. Dette kan du bidra med hjemmefra. La barnet leke med lyder, rim, regler og rytme. Les for barnet, tegn og skriv bokstaver sammen, la det forme bokstaver i sanden, la bokstavene få ansikter! Men det viktigste av alt i begynneropplæringen er at den er tilpasset det enkelte barnet. Ingen barn lærer i samme takt og på samme tid. Pedagogens utfordringer er mange, men dersom du mener at barnet ditt ikke blir sett på det nivået han eller hun er, så ta kontakt med læreren. Som foreldre til de yngste skolebarna er det viktig at du vet noe om hvilke faktorer som har betydning for lese- og skriveopplæringen og at du følger med på ditt barns leseutvikling. Still barnet spørsmål til det tekstene det leser, sjekk at det både avkoder og forstår innholdet i det som trenes på! Fortsatt er du ditt barns viktigste lærer.