Mens det slites i mange klasserom for å la alle barn ”bli sett” i sin leseutvikling – eller sin regneferdighet så mye som er ønskelig, går sterke, arbeidsføre besteforeldre hjemme og savner mer omgang med barn. Tiden med egne barn går skremmende fort og plutselig er den dagen der, når det ikke er en liten tass rundt deg som vil at du skal lese for dem – eller som du skal høre leseleksen til. Da er det godt å vite at man kan være til hjelp fortsatt!

Noen skoler har utnyttet dette og slipper besteforeldre som ønsker det inn i skolestua som frivillig ekstraressurs i opplæringen. Utdanningsdirektoratet har nylig gjennomført et prøveprosjekt ved ti utvalgte grunnskoler i Norge. Målet har vært å etablere gode modeller for utvikling av samhandling mellom generasjoner i skolestua. Målgruppene har vært elever i grunnskolen og pensjonister og seniorer av begge kjønn.

I Sverige har de brukt besteforeldrene som en ressurs i over ti år gjennom ordningen Klassmorfar. Som i Norge, førte trange ressurser i skolen til bekymring, i tillegg vakte fravær av mannlige lærere i skolen også uro: ”Mange barn kommer fra splittede hjem, med mor som eneste omsorgsperson. Dette fører til at barna har behov for en mannlig voksenrollefigur. Mange barn er ganske enkelt sultne på omgang og kontakt med trygge voksne. De savner rett og slett voksne som tar seg tid til å bry seg og lytte til barna. I Sverige var arbeidsløsheten høy på nittitallet, sjansen for å komme tilbake i jobb etter fylte femti var liten. Det å koble barnas behov for flere voksne engasjerte menn var åpenbar.” I dag omfatter ordningen like mye klassebestemor som klassebestefar, det viktigste er at barn får være sammen med besteforeldregenerasjonen og omvendt!

Resultatene fra de ti skolene i Norge som har pilotert prosjektet er svært positive. De frivillige, eldre er en viktig ressurs for barna. Skoler som har satt i gang med skolebesteforeldre melder om at oppgavene står i kø. De eldre representerer et mangfold både faglig og sosialt. Kompetanse fra varierte yrker, kunnskap om lokalhistorie, annen etnisk bakgrunn og ikke mist tid og ro, er viktig i skolebarnas hverdagsliv. Det er forskjellig fra skole til hvordan ordningen organiseres. Men det å ha en ekstra voksen i klasserommet noen timer i uken, som har tid til å lytte, både til elevenes tanker og bekymringer og til deres leseferdigheter – eller til å hjelpe med vanskelige mattestykker er et gode for skolemiljøet.

Det trengs ikke mer enn en ildsjel for å få dette i gang på din skole! Ta kontakt med skolen til barnet ditt, dersom du er besteforelder selv, eller om du representerer en familie som har en frivillig besteforelder som kan tenke seg å ta i et tak i skolen. Sannsynligheten er stor for at dersom dette tas opp i skolens FAU, vil det snart kunne la seg realisere et slikt prosjekt. Dere må bli enige om hyppighet og oppgaver, det er viktig å understreke at avtaler bør være forpliktende, selv om det dreier seg om frivillig, ulønnet arbeid. Barna vil raskt forvente at skolebestemor kommer, dersom dette introduseres. Det er faktisk slik at barn storkoser seg når de får sjansen til å låne en ekte bestemor eller bestefar noen skoletimer!

Som avslutning litt ettertanke: Det er ikke mye tid til overs i de fleste barnefamiliers hverdag. Ofte klager vi over mangel på hjelp fra besteforeldregenerasjonen. De er så aktive – de har aldri tid, sier vi. Legger derfor ved følgende nettlenke: http://www.besteforeldre.no/

La oss vise at vi syns alle generasjonene er viktige – ta initiativ: Inviter en bestemor eller en bestefar eller to!

Les mer om skolebesteforeldre på www.skolenettet.no

Ti råd til foreldre

1. Husk at det er dere som har hovedansvaret for kontakten mellom besteforeldrene og barnebarna.
2. Vis besteforeldrene tillit, og vit at de vil barna det aller beste.

3. Gi barna anledning til å være alene hos besteforeldrene hvis de selv og besteforeldrene ønsker det.

4. Ikke kritiser besteforeldrene i barnas nærvær.

5. Be om råd og hjelp når dere trenger det.

6. Aksepter at besteforeldrene har sine egne behov og ikke lenger har de samme kreftene som før.

7. Si ifra hvis besteforeldrene blander seg inn i barneoppdragelsen på en utidig måte.
8. Respekter at hjemme hos besteforeldrene er det deres regler som gjelder.

9. Snakk med besteforeldrene om hva som kan være fornuftige gaver til barna.

10. Ved samlivsbrudd - pass på at barnas kontakt med besteforeldrene ikke blir brutt.

Råden er hentet fra: http://www.besteforeldre.no/