Det er ikke enkelt å få med seg alle detaljer verken i debatten generelt, eller rundt endringene i læreplanen. Det svirrer også med et mangfold av forkortninger av ord og uttrykk, som med fordel kunne trengt en liten lommeordbok som forklarte innholdet. For hva betyr PIRLS og PISA, eller hva menes med kompetansemål og LK06?

Er skolen til mitt barn dårlig?

Hvert år gjennomføres sentralt styrte undersøkelser blant foreldre, elever og lærere som tar sikte på å avdekke områder som kan forbedres på den enkelte skole. Her avdekkes for eksempel hvordan den enkelte skoles håndterer mobbing og hvordan skolen tilrettelegger for sosial trivsel. Også de faglige aspektene avdekkes, samt barnas opplevelse av sin egen medvirkning i læringsarbeidet. Mange skoler informerer om resultatene på slike undersøkelser på nettstedet sitt, i tillegg blir de gjort kjent i skolens FAU. Dersom du har spørsmål om ditt barns skole, er dette en instans du bør henvende deg til!

Skoledebatt til forvirring

Skoledebatten kom i gang for fullt da resultatene fra PISA- og PIRLS-undersøkelsene ble gjort kjent gjennom pressen i høst. I tillegg er det innført nasjonale prøver som delvis ble offentliggjort i pressen. Medieoppslagene forteller nådeløst om norske barns dårlige faglige resultater. Det kan være til god hjelp med noen forklaringer på hva de ulike undersøkelsene faktisk tar sikte på å avdekke. I det følgende vil du få en forkortet oversikt hentet fra utdanningsdirektoratets nettside som forklarer innholdet i de undersøkelsene PIRLS, PISA og nasjonale prøver. Les mer på www.udir.no

Om PIRLS

· PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. For å kunne studere utvikling av elevenes leseferdigheter over tid gjennomføres undersøkelsen hvert femte år.

· I PIRLS måles elevers leseinnsats og leseferdigheter. Prøvene inneholder både litterære tekster og faktatekster.

· I PIRLS vektlegges forståelsesaspektet i lesing og elevenes holdninger til lesing.

· Resultatene fra PIRLS baserer seg på et representativt utvalg på skole og klasse/gruppe nivå.

· PIRLS-studien har som siktemål å måle effekter av 4 års skolegang, og er derfor trinnbasert og ikke aldersbasert. Siden landene praktiserer ulik alder for skolestart, vil elevens alder variere i undersøkelsen. Siden norske lever har obligatorisk skolestart for seksåringer er de norske elevene blant de yngste elevene i utvalget.

PIRLS samler også inn informasjon gjennom fire spørreskjemaer rettet til elever, foreldre, lærere og rektorer.

· Elevene får her spørsmål om interesser, leseaktivitet, undervisning og trivsel på skolen.

· Foreldre/foresatte får spørsmål om egen lesing, leseaktivitet i hjemmet før eleven begynte på skolen og spørsmål knyttet til elevenes sosiale og språklige bakgrunn.

· Lærerne besvarer et spørreskjema om deres formelle utdanning, egen lesing, organisering av undervisninga, bruk av forskjellig materiell m.m.

· Skolene v/rektor får spørsmål om rektors rolle og økonomiske og pedagogiske ressurser på skolen.

Om PISA:

· PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse av skolesystemene i ulike land, i regi av OECD.

· Undersøkelsen kartlegger 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. For å kunne studere utvikling over tid gjennomføres undersøkelsen hvert tredje år, og hvert år er alle de tre fagområdene dekket.

Sentrale forskningsspørsmål i undersøkelsen er:

· I hvilken grad har elever som har fullført obligatorisk skolegang tilegnet seg kompetanse som blir vurdert som viktig for aktiv deltakelse i samfunnet?

· Hvilke faktorer fremmer god læring?

· Hvor mye avhenger elevenes prestasjoner av deres hjemmebakgrunn og av skolens ressurser?

· Metodisk består undersøkelsen av en to timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområdene. I tillegg er det et spørreskjema til elevene på omtrent 30-40 minutter med spørsmål om blant annet familiebakgrunn, holdninger og læringsmiljø på skolen. Det er også et spørreskjema til skolens ledere.

· PISA-undersøkelsen tar ikke direkte utgangspunkt i landenes læreplaner. I utviklingen av oppgaver er det lagt vekt på kompetanse som man antar blir viktig for unge mennesker i arbeidslivet og samfunnet mer generelt.

· Lesekompetanse i PISA forutsetter at leseren både forstår innholdet og er i stand til å bruke skrevne tekster som redskap for egen læring og utvikling. Elevene må hente ut informasjon, forstå hva teksten i hovedsak dreier seg om, tolke eller trekke slutninger, reflektere over eller vurdere innholdet.

· I matematikk legges det vekt på elevenes evne til å tolke informasjon og trekke slutninger på bakgrunn av den matematiske kompetansen de har.

· Naturfagkompetanse vil si at man legger vekt på hvordan naturfaglig kunnskap brukes i praksis og i møte med informasjon i for eksempel aviser og tidsskrifter. Oppgavene krever både at elevene har naturfaglig kunnskaper og at de kan resonnere ut fra situasjoner beskrevet i teksten.

Om nasjonale prøver

· Det gjennomføres nasjonale prøver i lesing, regning og lesing på engelsk for alle elever på femte og åttende trinn (hele populasjonen). Prøvene i lesing på norsk og i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanenes mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplanene for fag i Kunnskapsløftet (LK06) etter fjerde og syvende trinn.

· Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål på fjerde og syvende trinn i ett fag – engelsk.

· De nasjonale prøvene består av både flervalgsoppgaver og åpne oppgavetyper, men det er en hovedvekt på flervalgsoppgaver. Prøvene i regning skal ta utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Tekstene som inngår i leseprøvene skal baseres på det tekstmangfoldet som elevenes lesing vanligvis utfoldes i.

· Nasjonal prøve i lesing på engelsk er en elektronisk prøve. Prøvene skal avholdes i høstsemesteret på femte og åttende trinn, for at skolene skal kunne bruke informasjonen fra prøvene i arbeidet med å utvikle opplæringen.

· Bildet som gis av elevenes ferdigheter gjennom de nasjonale prøvene vil være pålitelig, men ikke uttømmende. Prøvene er ikke diagnostiske, og vil derfor ikke gi detaljert informasjon om enkeltindividet. I tilfeller der prøvene gir en indikasjon om at det er nødvendig med ytterligere kartlegging, vil det være naturlig å benytte passende kartleggingsmateriell som kan gi mer detaljert informasjon for oppfølging og tilpasning på individ-, gruppe- eller skolenivå.

Resultatene skal være redskap til forbedring

For den enkelte skole er resultatene i undersøkelsene en nyttig hjelp til å styre skolen mot et forbedret læringstilbud for barna. Ved hjelp av en god strategisk plan, der resultatene blir brukt som grunnlag for forbedring, tar man sikte på å dyktiggjøre både lærere og elever til resultatforbedring. Skolen får på denne måten en tydeliggjøring av hvilke områder den må sette i gang forbedringstiltak.

Lærer barnet mitt det han eller hun skal?

Hvert halvår blir du innkalt til konferanse hos den læreren som er kontaktlærer for barnet ditt. Den nye læreplanen LK (Kunskapsløftet) har tydelige kompetansemål for hva barna skal lære. Disse kompetansene, altså anvendt kunnskap – barnets evne til å bruke de kunnskaper og ferdigheter det har trent på, skal være et av temaene i disse samtalene. Skolene har forskjellige måter å synliggjøre hvordan måloppnåelse skjer. Det viktigste er at du opplever å få en tydelig forståelse av hvordan ditt barn lærer og at det får undervisning som utfordrer og stimulerer barnet til økt læring. Like viktig er det at du ser at barnet ditt kjenner til og forstår hvilke mål det blir satt til å trene på og hvorfor det er viktig å lære det som skal læres.

Læreplanens kompetansemål

Skolene lager årsplaner, og eller halvårsplaner som viser hva barna skal lære. Den nye læreplanen LK har tydelige kompetansemål etter 2., 4., og 7. trinn på barneskolen. I motsetning til tidligere læreplaner forteller ikke LK like tydelig hva slags fagstoff som skal gjennomgås. Det må den enkelte skole selv bestemme. Halvårsplanene vil vise både hvilke temaer klassen / gruppen skal gjennomgå og hvilke kompetansemål det tas sikte på å trene på. Mange skoler bruker arbeidsplaner, på disse viser læreren hvilke ferdigheter og kunnskaper det trenes på i en kortere periode. Hensikten med disse ferdighetene og kunnskapene er å nå ett eller flere kompetansemål. Det er altså trening på spesielle ferdigheter og kunnskaper som gjør barna i stand til å erverve en kompetanse. Igjen betyr det at når barnet er blitt i stand til å anvende kunnskapen = oppnådd et kompetansemål. Den enkelte skole må sørge for å bryte ned kompetansemålene på trinn, slik at det er synlig for alle i skolesamfunnet hva som forventes lært hvert skoleår.

Tilpasset opplæring, - foreldre må med!

Dersom du opplever at ditt barn ikke når kompetansemålene i det tempoet som er forventet, kan det være en trøst at det ikke er presisert måloppnåelse før for eksempel etter 4. trinn i LK. Det er viktig å understreke at ingen barn lærer i nøyaktig samme tempo! Læreplanen understreker også at alle barn har krav på tilpasset opplæring, det betyr at læreren må kjenne den enkelte eleven og bestrebe seg på at barnet får oppgaver som utfordrer og stimulerer til læring på det nivået den enkelte er. Med tydelighet fra skolen på hva ditt barn har av utfordringer, kan du som forelder bidra til å gi den tilpassede opplæringen det har krav på. Ofte kan små forklaringer i en lekse være oppklarende for barnet, slik at det kan komme videre i læringsprosessen. Vi voksne hjemme er uvurderlige for barna våre i skolearbeidet.