De fleste skoler har i mange år praktisert en type fadderordning for skolestarterne. Kontakten opprettes ofte på førskoledagen, eller på annen måte det siste halvåret før skolestart.

Hvorfor faddere?

Den første tiden på skolen er en stor overgang for mange barn. Fra å ha vært de eldste i barnehagen, er barna nå de yngste. Skolen er gjerne mye større enn barnehagen og voksentettheten mindre. Det er ikke alltid et fang å krype opp i om dagen blir for bratt. I friminuttene på skolen er det full fart med store barn som løper, leker og roper slik at det kan virke ganske overveldende på en liten tass. I en slik stund kan det være godt å vite at når det ringer ut til friminutt, står det en snill og hyggelig ”fadder” og venter i skolegården.

Det er god folkeskikk å inkludere nye medlemmer

Det er ikke noe nytt at de som har erfaring og kunnskap, viser vei for de som er nye. I de fleste fellesskap handler dette om god folkeskikk. Vi voksne ønsker også å møte våre nye medlemmer på en inkluderende og respektfull måte og gi dem en best mulig start. På skolen gjøres dette ved at de eldste barna får medvirke i sin egen skolehverdag og gi de nye elevene en trygg start. For de store barna er det minst like viktig å få gi omsorg og vise vei, som det er for de små å få omsorg og bli vist vei!

Aldersblandede grupper gir mer enn sosial læring

Mange skoler trekker denne muligheten for å utvikle sosial kompetanse lenger. Ved å aldersblande elever i undervisningen, viser det seg at elevene profitterer på dette ved forbedrede læringsresultater. I slike grupper ser læreren at de yngste barna lærer av å være sammen med de eldre og vice versa. De små barna bidrar til at de store barna får trygghet i sin egen læringsprosess gjennom å inneha en omsorgsrolle, og at de små barna er som små apekatter som kopierer de store også faglig.

Hva med ”kompis-lesing”?

New Zealand er et land som kan vise til svært gode leseresultater. Her utnytter ofte klassene denne kontakten til for eksempel regelmessig ”kompis-lesing” – der de eldste elevene bidrar i leseopplæringen, ved å møte de yngste elevene og være veiledere for dem i leseopplæringen ved å høre dem regelmessig i leseleksen. Dette skjer for eksempel rett etter storefri, ved at de store barna kjapt finner sin ”kompis”, samler seg på gulvet i for eksempel korridoren på skolen og leser med barnet. Et super mulighet til å sørge for at alle barn får daglig og tett oppfølging i leseutviklingen.

Ikke mobb kameraten min!

Generelt oppleves skolens fadderordning og aktiviteter på tvers av klasser trivselsfremmende.

Det er med på å skape trygghet for alle, at de nye skoleelevene blir mottatt med sosial omsorg. Dette viser seg også over tid. Når de nye elevene raskt etablerer kontakt på tvers av klassetrinn, er det også mindre grobunn for mobbing. Hvilken fadder vil vel tillate at det er noen som forsøker å mobbe nettopp hans eller hennes fadderbarn?

Hvor lenge skal barna ha fadder?

Det er viktig å understreke at skolen bør ha visse regler for hvordan fadderkontakten skal være. Dersom det for eksempel utvikler seg til at fadder overøser fadderbarn med dyre gaver, blir dette raskt et feil

signal, både til øvrige fadderbarn og til foreldre som kan oppleve det hele som kjøpepress. Det kan i perioder også bli overveldende for fadderne, dersom de ikke får pusterom fra de små i løpet av skoledagen. Derfor bør det være en type begrensing i tid for hvor lenge den aktive fadderordningen skal være i drift. Noen skoler har tydelige regler for dette, andre ikke. Dersom du ønsker å være med å påvirke skolen i slike saker, kan skolens foreldreutvalg (FAU) være en arena for deg. Her kan du påvirke saker som angår skolehverdagen til barnet ditt.

I de aller fleste tilfeller er det ikke noe problem, barna regulerer kontaktens omfang selv. Kontakten er tett den første perioden før den dabber naturlig av og blir til et kjært og godt minne fra skolestart!

Likevel er det et godt tips til deg som forelder å ta opp i FAU at ”kompis-lesing” kan være en fin mulighet til forlenget kontakt mellom fadder og fadderbarn!