5 ukers pilotprosjekt med 10 barn i alderen 9 til 11 år ga en gjennomsnittlig økning i lesehastighet på 37 %.

Undertegnede, sosionom og kommunikolog Grete Rynning, tok initiativ til et pilotprosjekt som ble gjennomført høsten 2007. Prosjektet ble finansiert av Stiftelsen Helse- og Rehabilitering (søkt gjennom Sanitetskvinnene.)

Prosjektgruppen besto av tre kvinner med ulik bakgrunn og yrkeserfaring. Fellesnevneren var at vi alle hadde arbeidet med barn som strever med lesing og skriving.

Utgangspunktet for pilotprosjektet var en hypotese om at en helhetlig tilnærming (en kombinasjon av våre arbeidsmetoder), ville gi en synergieffekt. Vi ønsket derfor å belyse hvorvidt kostveiledning og fysisk bevegelse sammen med farget lysstimulering ville gi en målbar, positiv endring i relasjon til leseferdighet.

Ti barn med familier deltok i prosjektet. Den praktiske gjennomføringen av prosjektet gikk over fem uker. Det ble foretatt Carlstens lese- og skrivetest i forkant og etterkant av prosjektperioden. Underveis fikk barn og foreldre kunnskap om betydningen av et sunt kosthold, og barna fikk farget lysstimulering. Det ble også arrangert et weekend-opphold hvor det ble gjennomført mange fysiske aktiviteter som stimulerer hjernen og læringsevnen.

Resultatet av prosjektet ble svært positivt, og barna hadde en gjennomsnittlig økning i lesehastigheten i løpet av den fem uker lange prosjektperioden på 37 %. Både barn og foreldre kunne i tillegg rapportere om andre positive endringer som bedring i engelsk, matematikk og idrett, samt bedre søvn. Barna selv uttrykte at dette hadde vært en fin opplevelse og at de gjerne skulle gjort det om igjen!

Barnas fremgang kunne bekreftes ytterligere av rutinemessige tester utført i regi av skolen i slutten av september 2007.

Pilotprosjektet er klassifisert som et forebyggingsprosjekt og ikke som et forskningsprosjekt. Vi mener likevel at prosjektets svært gode resultater sannsynliggjør hypotesen om at kombinasjonen av sunn kost, bevegelse og farget lysstimulering har en synergieffekt som gir positiv uttelling i forhold til læringsevne.

Vi vil i det følgende gå nærmere inn på de ulike virkemidlene:

Farget lysstimulering.

Øynene kan beskrives som ”hjernens solcellepanel” som konverterer lys til energi. Hvis hjernen ikke får nok lys-energi, vil dette ha en negativ virkning på hjernens aktivitet.

Den amerikanske optometristen John Downing, O.D.Ph.D. har forsket på den mengden lysenergi (fotostrøm) som hjernen må ha for å opprettholde sin funksjon, og han videreutviklet dette til et behandlingssystem med farget lys. Det er en ikke-invaderende, ikke-medisinerende, empirisk teknikk utviklet over mange år med erfaring og observasjon.

Forskning og erfaring har vist at ca. 70% av alle barn med lesevansker har forminsket synsfelt og forstørret blindflekk. Bruk av farget, blinkende lys har vist seg å ha god effekt på lesevanskene parallelt med at synsfeltet øker og blindflekken minker.

Farget lysstimulering ble først anvendt i Norge for ca. 20 år siden. Det er mange eksempler på at barn og ungdom med ulike grader av lese- og skrivevansker har hatt nytte av lysstimulering. Størrelsen på fremskrittene varierer fra individ til individ, fra små, positive forandringer til store og klart målbare forbedringer.

Kost /ernæring

Hjernen har det best når den får stabil tilgang på energi fra maten. Dette påvirker både humør, tiltakslyst og evne til mentalt arbeid. Høyt sukkerinntak og raffinert og næringsfattig mat er særdeles ugunstig mht. læringsevne. Et slikt kosthold gir store svingninger i blodsukkeret, samtidig som det tapper kroppen for bl.a. B-vitaminer og mineraler som er viktige for hjernens aktivitet.

Hjernen trenger både proteiner, essensielle fettsyrer og en rekke vitaminer, spesielt fra B-vitamin gruppen, for at vi skal ha det godt. Produksjonen av hjernens signalstoffer er helt avhengige av disse ”byggeklossene”.

Prosjektet vektla undervisning i et generelt, sunt kosthold. Foreldrene fikk grundig informasjon og barna fikk en morsom og engasjerende forklaring på hva kosten gjør for hjernen og læringsevnen. De fikk også bruke sin kunnskap i praksis under weekendoppholdet.

Fysisk bevegelse som stimulerer hjernen.

Den systemiske hjerneforskeren Matti Bergstrøm har forsket på hjernens behov i relasjon til læring. Han har gjennom sin forskning kommet fram til at det er viktig å stimulere hele hjernen. Han sier at hjernen befinner seg mellom to verdener: en indre og en ytre verden, og hjernen er forbindelseslenken mellom disse to verdenene.

I hverdagen rettes mye fokus mot den raske, ytre verden; hvor vi må prestere og være effektive. Det er med andre ord fokus på det å ”gjøre”. Har man derimot et indre fokus, slik at vi oppfatter signalene fra sansene våre, får vi en bedre evne til det å ”være”. Denne balansen er viktig for at barna skal kunne falle til ro i en lærings-situasjon.

Hjernen kan funksjonelt deles opp i 3 deler: hjernestammen, hjernebarken og det limbiske systemet. For at hjernen, kroppen og vi som mennesker skal fungere optimalt, er det viktig at det finnes balanse mellom stimuleringen av disse delene.

Forskjellige typer fysisk bevegelse kan bidra til en variert stimulering av hjernen.

Avslutningsvis vil vi poengtere at barn lærer best når det er en positiv atmosfære hvor gleden er et sentralt element. Det negative fokuset som ofte rettes mot barn som strever på skolen virker stressende. Stress er i seg selv en negativ faktor i mestrings-sammenheng. Prosjektet var derfor lagt opp slik at barna skulle oppleve det som både morsomt og inspirerende.

Erfaringene og tilbakemeldingene fra foreldrene og barna har vært svært positive, og for vår egen del har dette vært både gledelig og meningsfylt. Vi vil derfor fortsette dette arbeidet og tilbyr nå tilsvarende program til interesserte foreldre og barn.

Hanne HalsethNaturopat MNNL, Ernæringsterapeut

Grete Rynning Kommunikolog, Cand.mag., Lysterapeut MNFL

NOVO Helse og Kommunikasjon

www.novohelse.no