Klokken er åtte. På lærerværelset sitter allerede tre av tjue lærere ved skolen. Samtalen går entusiastisk rundt bordet. De snakker om hvordan de skal gruppere studentene som kommer fra psykologisk institutt. Studentene skal trene seg på en test som de skal sertifiseres i. Studentene må ha grupperom og klasserom og lærerne tilrettelegger. Det handler om logistikk og det er mange involverte! Klart man vil bidra til at fremtidige psykologer skal ha solid kompetanse.

Snart fylles lærerværelset med flere lærere. Vi skal følge Mari, som er lærer på første trinn. Hun står i døra iført sin gule vest, som viser elevene at hun har inspeksjon. Først er det inspeksjon fra 0800 til 0815, da ringer det inn til første time. Ute i morgenrøden er en håndfull elever ivrig opptatt av snøhaugen som er måkt sammen i skolegården. Mari må hjelpe en gutt i femte som har satt seg fast i en hule som barna har gravd ut i haugen. …

I første time er det musikk med femte trinn. De skal sette opp stykket ”Den levende skogen” denne våren. Det øves på detaljer, og sanger skal repeteres. Mari er musikkpedagog og har lang erfaring i å undervise i musikk, både fra musikkskole og som utøver selv.

Neste time ankommer første klasse. Hennes egen klasse. Det er tjue 6-åringer, som denne høsten har blitt en naturlig del av skolesamfunnet. Det er det andre året Mari arbeider som lærer. Hun har tatt imot sin andre førsteklasse dette skoleåret. Det har vært mye å sette seg inn i, alt fra faglige krav, til virkeligheten og alt det hverdagen bringer med seg. Man kan lese pedagogikk på høyskolen i år etter år, men det er den praktiske, daglige omgangen med barna som gir deg fingerspissfølelse og ryggmargsrefleks på hvordan barna reagerer og agerer i det daglige. Mens hun haster inn for å hente klassens ukeplaner (som hun rakk å kopiere før hun gikk ut for å inspisere), blir hun stoppet av en av mammaene i klassen. Datteren hennes holder mamma krampehardt i hånden og tårene triller. Mamma fortviler, datteren vil ikke på skolen i dag, hun er redd for en gutt i sjette.

Mari må løpe. – Kan du ikke ringe meg litt senere i dag, jeg er ferdig med møter kl 16, sier hun. Til eleven trøster hun og lover å snakke med gutten i sjette for å finne ut hva det er han har truet med. Med ukeplaner i hånden, møter hun klassen ved klasserommet. Tjue små har fått hjelp til avkledning av yttertøy av mammaer og pappaer og står oppstilt ved døren. For mange foreldre har det tatt tid å venne seg til at barnet er blitt skoleelev. Læreren må forsikre om at det hele går som det skal. Så er det å håndhilse på hver og en elev. Skolen følger Connect, ett av mange antimobbeprogram som skolene benytter. Det innebærer blant annet felles oppstart av dagen, faste normer og regler som alle i skolesamfunnet følger. Dette skaper forutsigbarhet og trygghet. Inne i klasserommet er det dempet klassisk musikk. Barna masserer hverandre noen minutter før samlingsstund.

Hver mandag er det dobbeltøkt med stasjonsundervisning. De tre førsteklassene samles i storgruppe, som igjen deles i mange smågrupper på tvers. Det har tatt tid for teamet på første trinn å diskutere seg frem til hvilke barn som skal være i hvilken gruppe. Gruppene settes sammen ut fra mestringsnivå. Dette gjøres for å gi barna tilpasset leseopplæring. Teamet fordeler elevene i mestringsgrupper ut fra lesekartlegginger basert på LUS (leseutviklingsskjema). Stasjonsøkten i dag går fint, trinnet har to assistenter i tillegg som bidrar til at gjennomføringen går riktig for seg. Alle barn må ha trent på hvordan man forflytter seg fra stasjon til stasjon uten at det blir kaos. Her gjelder det å være i forkant som lærer. Alle må vite hva som forventes … Læreren må være sikker på at alle ivaretas og gis undervisning som er tilpasset den enkeltes utviklingsnivå.

Klokken er blitt elleve og elevene spiser matpakke. Mari leser for barna. Mens hun leser, må hun tørke opp en melkepapp som har veltet, skrelle to appelsiner og pusse to neser. Storefri venter, men ikke uten inspeksjon. I dag gikk det greit, det var ingen slo seg eller måtte trøstes. Likevel er hun bortom den lille i klassen som gruet seg og sjekker at ikke noe er trist eller leit for henne.

Det blir femten minutter spisepause. En sms får henne til å måtte bruke tid til å informere en kollega om at det er blitt forandringer på et møte de skal sammen på for nyutdannede lærere. Hun får ta en telefon og sjekke det nærmere etter undervisningstid. Nå rekker hun det ikke. Siste økt med elevene er fra 1200 til 1330. Det er tre barn som gråter etter storefri. Det første kvarteret går med til trøst og prat med klassen om hvordan vi skal være mot hverandre i lek.

Trinnet møtes klokken to. I halvtimen mellom det, svarer Mari på e-post fra foreldre, skolens ledelse og forbereder trinnmøte. Det tar tid å etablere gode rutiner og utnytte hverandres potensial som kollegaer maksimalt. Fire lærere skal samkjøre opplegg og strategi for undervisning. Det skal lages halvårsplaner, ukeplaner og timeplaner for hver undervisningsøkt. Alt de foretar seg, skal ha forankring i den nasjonale læreplanen Kunnskapsløftet. Alt skal relateres til skolens strategiske plan. I denne fins spesifikke satsingsområder som skolen har forpliktet seg på å arbeide mot. Det er krav om forbedrede resultater i lesing og i matematikk. Dette må læreren ta i betraktningen hver eneste dag.

Trinnets lærere bruker tiden i dag til å gjennomgå LUS-resultatene til første trinn. Fire ganger per år, skal disse kartleggingene gjennomføres. Det innebærer at læreren sitter med hver enkelt elev og lytter til hvordan den enkelte leser. Barnet plasseres på nivåer, nøye utviklet etter bestemte kriterier. Lærerne hører på lytteprøver av hvert barn, diskuterer og enes om hvor den enkelte plasseres. I tillegg planlegger de hvordan resultatene skal presenteres på neste ukes foreldremøte.

Klokken fire er dagen slutt. Eller? Mari sitter fortsatt på arbeidsplassen sin. Hun må ringe mammaen som hun lovet i morges. Det går en halv time. Oppfølging er sikret. Alle elever skal ha en trygg skolehverdag. Lærerne ved skolen har felles arbeidsrom, det er seks lærere som deler. Hver lærer har egen bærbar pc – det er et gode som har kommet det siste året. Det har vært en kjempestor hjelp i det daglige. Før hun setter seg på trikken hjem, er det viktig å få lest dokumentene som skal gjennomgås på kurset i morgen. Det er et flott tilbud for alle ”ferske” lærere i kommunen, men det tar tid å få gjennomgått alt. I tillegg innebærer dette at det skal lages vikaropplegg til vikaren som skal ha klassen. Vikaren må kunne følge opp de samme planene som hun selv har.

Klokken er 1730 når hun låser seg ut av skolen. Hun kikker opp på bygningen når hun går. Det er flere arbeisdsrom med tente lys …