Ulike parabener – ulik grad av hormonforstyrrende effekt

Frem til nå har Grønn Hverdag ansett alle syv typer parabener som uheldige, men nå er altså tre av disse friskmeldt;Methylparaben, Sodium Methylparaben og Ethylparaben. De fire andre typene er fremdeles ansett som usikre, og bør i følge organisasjonen unngås: Propylparaben, Isopropylparaben, Butylparaben, Isobutylparaben.

Miljørådgiver Håkon Lindahl sier på organisasjonens nettsider at Grønn Hverdag ønsker at forbrukerne skal få mest mulig presis informasjon, noe som innebærer at kriterier med jevne mellomrom har behov for justeringer.

Det er tre nye risikovurderinger som taler for at noen typer parabener er tryggere i bruk en tidligere antatt. EUs vitenskapskomité for forbrukerprodukter (SCCP), har vurdert den hormonforstyrrende effekten ved to anledninger; både i 2005 og i 2006. I tillegg har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) foretatt en vurdering i juni 2006. Resultatene av vurderingene har blant annet vist at de forskjellige parabenenes grad av hormonforstyrrende effekt varierer. Isobutylparaben har sterkest effekt, og videre følger henholdsvis Isopropylparaben, Butylparaben og Propylparaben.

Klut og vann fremdeles best

Parabener brukes som konserveringsmidler i kosmetikk, pleieprodukter og legemidler, av og til også mat. Flere av disse har vist seg å være hormonforstyrrende, ved at de etterlikner, øker eller hemmer effekten av naturlige hormoner i kroppen. Man vet ennå ikke nok om de samlede konsekvensene slike hormonforstyrrende stoffer har på mennesker, og ekspertene strides om hvorvidt parabener er skadelige for oss. En rekke undersøkelser har imidlertid dokumentert stoffenes ødeleggende effekter på dyr, og det undersøkes hvorvidt det finnes en sammenheng mellom parabener og testikkelkreft, redusert sædkvalitet og endret kjønnsutvikling.

Barn er generelt mer utsatt for negative effekter fra ulike kjemikalier enn voksne. Fordi barna har tynnere hud, tas uheldige stoffer lettere opp i kroppen. Rådet fra Grønn hverdag er derfor fremdeles å bruke mist mulig kjemikalier til barnestellet. Og selv om blant annet kritikken mot uheldige stoffer i våtservietter har ført til at flere produsenter har fjernet slike stoffer fra produktene sine, er det likevel klut og rent vann som er vinneren ved bleieskift.

Om Grønn Hverdag:

Grønn Hverdag er et nettverk av organisasjoner – blant annet Fremtiden i våre hender, Norges Idrettsforbund og Norges Naturvernforbund - og enkeltpersoner, som jobber for en mer bærekraftig utvikling i Norge og internasjonalt. Formålet er å informere om hvordan alle kan bidra til å redusere miljøproblemene, og slagordet ”Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre sitt”, står sentralt. Grønn Hverdag har servicekontorer over hele landet som driver informasjonsvirksomhet. Arbeidet er blant annet finansiert av Miljødepartementet, og organisasjonen omsetter for om lag 14 millioner årlig.

På nettsiden www.gronnhverdag.no finnes informasjon om blant annet klima, miljøgifter, kosmetikk, klær og elektrisitet. Grønn Hverdag har også gjennomført omfattende tester av stelleprodukter for barn, fra kremer og våtservietter til solkremer.

Om Vitenskapskomiteen for mattrygghet:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteens hovedoppgave er å foreta risikovurderinger for Mattilsynet om forhold som har direkte eller indirekte betydning for helsemessig trygg mat. Komiteen skal være faglig uavhengig, og verken Mattilsynet eller Helse- og omsorgsdepartementet har instruksjonsrett.

Kilder:

www.gronnhverdag.no

www.vkm.no