Skolen viktig arena for fysisk aktivitet
Og han vet hva han snakker om: Som en del av doktorgraden sin har han sett på effekten av en times daglig fysisk aktivitet over to år for 4. og 5. klassinger. 125 elever fra Trudvang skule i Sogndal fikk innført et nytt fag kalt FYSISK AKTIVITET. I to år har de kuttet litt i de teoretiske fagene, og presset inn 60 minutter hver dag med lek, friluftsliv, svømming, ballspill, dansing. Både før og etter prosjektet ble elevene ble testet for kondisjon, bentetthet, blodtrykk, insulin, vekt, høyde og andre variabler som måler den fysiske formen. Ved skolen er det ikke konflikt mellom det nye faget ”fysisk aktivitet” og faget ”kroppsøving”.

For selv om det er hevet over all tvil at fysisk aktivitet er viktig for både store og små, og selv om vi vet at andelen som beveger seg for lite øker, er det viktig å ha dokumentert kunnskap om hvor mye aktivitet som må til. Sosial og Helsedirektoratet anbefaler allerede at alle barn beveger seg minst en time til sammen hver dag, og Resalands arbeid kan gi viktig informasjon om de faktiske effektene, samt hvordan man kan legge til rette for at barnas hverdag inneholder nok fysisk aktivitet.

Resalands tall er riktignok ikke helt klare ennå, men det er allerede tydelig at den fysiske formen hos elevene er bedre. Og i tillegg til de rent fysiske effektene, forteller lærerne i prosjektet at den daglige timen også fordrer andre positive effekter, som bedre miljø i klassen, bedre generell trivsel på skolen, større toleranse og mindre mobbing, bedre integrering av personer med annet språk, kultur og hudfarge, og en økt følelse av mestring.

- Fysisk aktivitet er et unikt utgangspunkt for mestring, forklarer Resaland. - Men både mestring og de andre faktorene er vanskelige å måle – og dermed vanskelig å konkludere på. Likevel viser evalueringen i etterkant at både elever, foreldre og lærere mener at trivselen er bedre, at mange gode vaner har blitt etablert, og at tiden den fysiske aktiviteten har ”stjålet” fra andre fag ikke har ført til dårligere resultater i de teoretiske fagene. Dette støttes av andre studier som viser at intellektuelle prestasjoner ikke reduseres selv om en større del av skoledagen brukes til fysisk aktivitet. I noen tilfeller kan det tvert i mot se ut som om prestasjonene i teoretiske fag blir bedre.

Skolen er en super arena for å drive fysisk aktivitet i et forebyggende helseperspektiv, forklarer Resaland. - I skolen når vi alle barn, uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet og foreldres aktivitetsnivå. Skolen representerer stabile og etablerte omgivelser, der en kan implementere fysisk aktivitet som en naturlig del av hverdagen til barna. Jeg er overbevist om at vaner etableres tidlig, og det å oppleve fysisk aktivitet som noe positivt gir et godt grunnlag for fysisk aktivitet resten av livet, forklarer en engasjert Resaland.

Positiv vinkling
Og han er like engasjert når undertegnede spør om økningen i fedme blant befolkningen skyldes dårlig kost, lite bevegelse eller begge deler: - Jeg vil ikke fokusere på overvekt og fedme og slanking. Jeg mener at vi må snu fokuset, og legge vekt på å skape grunnlag for et sunt kosthold og å inkludere mer fysisk aktivitet i hverdagen. Vi må oppmuntre til at flere velger å være fysisk aktive!

- Det er ingen tvil om at samfunnet har forandret seg i retning av en mye mer stillesittende verden enn bare for noen tiår siden. Vi har fylt opp hverdagen vår med teknologiske hjelpemidler som både skal avlaste og underholde oss, og resultatet har blitt at vi nesten kan sitte oss gjennom hverdagen. Fysisk aktivitet har fått en sterk konkurrent i play-station, internett, tv-en og andre liknende stillesittende aktiviteter – og for ikke å snakke om den økte bilkjøringen. I 1970 var det dobbelt så mange barn som biler, nå er det dobbelt så mange biler som barn! I dag kjøres barna i større grad både til skole og til fritidsaktiviteter. Tall fra Danmark viser at antallet barn som kjøres til skolen er fordoblet siden 1993. På tross av at kroppen vår er skapt for bevegelse, har vi satt oss selv i en situasjon der vi strengt tatt ikke behøver å bevege oss noe særlig. Den aktiviteten som tidligere var nødvendig, har plutselig blitt til et aktivt valg. I fagmiljøet diskuterer man så mangt, men akkurat dette er det full enighet om.

- Men jeg mener ikke å si at barn i dag er latere enn de var før. Det er bare det at forutsetningene har forandret seg. Og det er også veldig viktig å understreke at dette bildet er komplekst: For det er jo mange barn som er veldig aktive også, og det langt fra alle som lever på det vi kan kalle et usunt kosthold. Når det gjelder fysisk aktivitet og kosthold, kan det se ut som om ytterkantene polariserer seg: De som er aktive blir enda mer aktive, og de som ikke beveger seg så mye blir ytterligere inaktive. Andelen som ikke drikker brus øker, men de som drikker brus, drikker stadig mer. Og derfor mener jeg at skolen er en glimrende arena å nå frem til alle på, sier stipendiaten.

Skal være lystbetont
De av oss som gruet seg til gymtimen, som aldri klarte å hoppe over bukken, aldri klarte å treffe noen med kanonballen, eller alltid var den som ble valgt sist til rumpefotball-laget, ser kanskje med gru på at barna nå skal måtte lide seg gjennom en hel time hver dag. Til det repliserer Resaland at tanken tvert i mot er at så mange barn som mulig får en positiv opplevelse med det å være fysisk aktiv. – Det skal være en veldig lav terskel for å delta i fysisk aktivitet, sier han. - Og det betyr ikke at intensiteten skal være lav, men at det skal være en lav terskel for å kunne være med. Noe av det viktigste er at alle skal kunne få en erfaring med at det ikke er så verst å være i aktivitet og å bli anpusten og litt svett, men faktisk veldig OK.

Det er ikke prestasjonene som er viktige, men heller det å danne et grunnlag for en aktiv livsstil. Det vil være fokus på å gi opp¬lær¬ing i morsomme aktiviteter som barn og unge kan drive med i fritiden, noe som betyr at den fysiske aktiviteten ofte har et preg av lek over seg, og aktivitetsglede og lystbetonte aktiviteter står i sentrum. Andre sentrale stikkord er mestring, spenning og variasjon. Det vil bli lagt opp til et opplegg som kan være med på å gi barna basisferdigheter slik at de kan glede seg over å bruke kroppen, og være med å stimulere til at de utvikler et allsidig repertoar å spille på. Det er viktig at den økte fysiske aktiviteten ikke blir oppfattet som et prestasjonsfag, der prestasjonene settes i sentrum og bidrar til å stenge ute de som trenger den fysiske aktiviteten mest.

Å få tiden til å strekke til
At ettermiddagstimene flyr fort, kan nok de fleste fulltidsjobbende småbarnsmammaer og -pappaer skrive under på. Mange føler kanskje at tidsklemma allerede har et godt tak rundt familien, og en anbefaling om en time fysisk aktivitet hver dag kan få hele hverdagskabalen til å gå i stå. – Det er snakk om prioritering – man må ta seg tid til det man anser som viktig. Men i hektiske småbarnsfamilier er det ikke alltid at tiden strekker til likevel, det vet alle som har barn, sier Resaland, som selv er pappa. – Hvis man ikke klarer å få nok fysisk aktivitet inn i hverdagen, kan det være en løsning å holde av helgene til ulike aktiviteter.

Et råd som fungerer for mange er å handle inn for hele helgen på torsdag kveld, og så setter man av lørdagen og søndagen til turer eller aktiviteter for hele familien. Man kan putte de minste i bæremeis, i en sykkelhenger eller pulk, og de litt større barna kan gå selv, eller bruke sykkelen eller skiene, alt ettersom. Med en god nistepakke, noen leker underveis, eller kanskje noen vedkubber til å tenne opp bål med, kan det bidra til gode opplevelser som legger grunnlag for gode vaner.

Skolefritidsordning + idrettslag
Og nettopp fordi ettermiddagstimene er så korte, og fordi barna tilbringer stadig mer tid på skolen og på Skolefritidsordningen, er det kanskje ikke så dumt å legge til rette for at barna får rørt seg i løpet av skoledagen. Langt fra alle skoler har skviset inn en hel time fysisk aktivitet slik Trudvang Skule gjorde i Resalands prosjekt, men i flere kommuner i landet samarbeider skolefritidsordningen med lokale idrettslag, slik at også SFO-tiden inneholder fysisk aktivitet. Det har ført til at barna kan fylle SFO-timene med fotball, håndball eller andre ballaktiviteter, svømming i den lokale svømmehallen eller andre aktiviteter avhengig av tilgjengelige tilbud i nærmiljøet. Norges Idrettsforbund, med støtte fra blant annet Kunnskapsdepartementet, er nå i gang med et prosjekt som skal kunne gjøre det enklere for flere kommuner og idrettslag å samarbeide.

Lørdagsgodteri
- Mitt hovedbudskap er at vi må slutte å fokusere så mye på slanking og overvekt og fedme. Det er mye viktigere at vi er opptatt av hva som er sunt, og på aktivitetsglede, sier Resaland.
- I tillegg vil jeg slå et slag for det gode gamle lørdagsgodteiet. Jeg synes at barn bør spise godteri og snop, men at knaskingen bør begrenses til én dag. Jeg har aldri helt forstått hva som er så ille med en kopp druer til onsdags-barnetv, eller noen melonbåter eller kiwiskiver i stedet for kjeks eller sukkertøy etter middag.

Kommersialisering av barneaktiviteten?
At de moderne barnas hverdag inneholder mindre bevegelse enn før, er også noe kommersielle treningssentre har fanget opp. Lenge har styrketrening for barn vært ansett som skadelig, blant annet fordi en liten kropp i sterk vekst kan ta stor skade av å løfte for tungt. Anbefalingene hittil har vært å vente til godt ut i puberteten – men nå viser forskning at også barn over seks år kan ha god nytte av styrketrening, selv om muskelveksten ikke vil være like stor som hos en voksen. Men det er viktig at barna ikke løfter for tungt – de skal kunne klare minst 12-20 repetisjoner. Klarer de under 12, er vektene for tunge. Det ser også ut til at det holder med ett eller to sett. Og selvsagt med kyndig oppsyn hele tiden.

Et annet spørsmål er om styrketrening av barn er å anbefale. Ennå vet man alt for lite om fordeler og ulemper på sikt av å la barna trene styrke, og skepsisen råder i store deler av fagmiljøet. På tross av skepsisen, har Arena treningssenter på Klepp siden mars 2007 tilbudt både styrke-, spinning og ulike saltimer for barn helt ned i åtteårsalderen. Fargerike omgivelser og spesialtilpassede apparater, sprek musikk og kontinuerlig overvåking av instruktør skal lokke de miste til hopp og sprett og brystpress og lårcurl.

- Jeg har ikke selv vært og sett hvordan det er på dette senteret, og vil derfor være forsikt med å mene noe bastant sier Resaland. - Men jeg synes i utgangspunktet at dette ikke er veien å gå. Jeg er av den oppfatning at for barn skal fysisk aktivitet være en lek, og det at barna skal utføre isolerte bevegelser et bestemt antall ganger hindrer at det blir et lek-preg over treningen. Wayne Gretsky, hockeyspilleren, kunne holde på å spille åtte timer om dagen allerede før han var 10 år. På spørsmål om hvordan i alle dager han orket å trene så mye når han var ung, svarte han at han aldri trente, han lekte. Og det er et viktig poeng – det å holde seg i bevegelse skal være preget av lek så lenge barna er barn.

- Samtidig ser man jo at det ikke er alle barn som finner seg til rette i håndballhallen eller som fotballspiller. Kanskje er tilbud som det man finner på Arena en uunngåelig konsekvens av utviklingen jeg nevnte tidligere – at vi, på tross av at vi er skapt for bevegelse, har anrettet oss slik at hverdagen vår i stor grad er stillesittende, og at fysisk aktivitet i dag er blitt et aktivt valg.

Men Resaland foreslår likevel at det går an å tenke nytt i andre retninger også – at man kan tilby aktiviteter som skateboard, breakdance eller nye typer sykling i tillegg til de tradisjonelle ballidrettene som dominerer idrettslagene. – Og så må vi ikke glemme at den billigste, beste og største gymsalen finnes ute i naturen, og at vi i Norge har et supert utgangspunkt fordi vi har så god tilgang til marka og friområder, smiler Resaland.

”Kidsa” på treningssenteret
Det er ikke bare Arena som har åpnet opp treningslokalene sine for barn. De store treningskjedene i Norge har også kastet seg på den alen-lange delen av befolkningen, om enn ikke med manualer og spinningsykler. Hos SATS tilbys aktivitetstimer til to aldersgrupper; 4-5 år og 6-7 år. Her har barna en hel aerobicsal å boltre seg på, men hvor åttetakter og rumpeøvelser er byttet ut med sikksakk-løping mellom kjegler, rockering og hoppetau. Det er viktig for kjeden å få frem at treningen for barna ikke er den samme som tilbys voksne.

Informasjonsdirektør i SATS, Anders Hall Grøterud, hevder på kjedens nettsider at SATS tar avstand fra lanseringer for å slanke barn på treningssenter så vel som all trening for barn som ikke skjer på barnas premisser. Samtidig er det mange foreldre som etterlyser aktivitetsmuligheter for barn som ikke er interessert i tradisjonell idrett, men som likevel ønsker at barna skal få delta i organisert fysisk aktivitet. Sats Kids er aktivitet til musikk, med lek og moro samtidig som de små kroppene får utfolde og bevege på seg. Kryping langs gulvet, hopping og spretting rundt om i rommet, være musestille og skikkelig bråkete, skal gi barna positive opplevelser av å være i aktivitet, og øke sjansen for en aktiv livsstil også i voksen alder. Timene tilbys som kurs over åtte ganger.

Elixia har også et tilbud til elixia-medlemmers barn mellom fire og 10 år. Elixia Kidz er et eget barnemedlemskap med månedlige trekk, hvor barna får eget medlemskort, og de har egne motivasjonskampanjer, akkurat som de voksne. Timene spenner fra aktivitetstimer for de mellom fire og syv år, til timer med bosuball eller dans for de største mellom syv og 10 år.

Lærer’n på kurs
Friskis&Svettis har også lansert et bevegelsesverktøy for å øke aktivitetsnivået hos barna. Men her er manualer og tredemøller byttet ut med en CD, og aerobicsalen er byttet ut med klasserommet: ”Røris”-konseptet består helt enkelt av fin musikk som varer i drøye 20 minutter, og et medfølgende aktivitetsprogram som utfordrer både kondisjon, styrke, balanse og bevegelighet. Programmet er til bruk i skolen, og lærerne må gå på et kurs over en halv dag før de kan ta det i bruk. Når konsentrasjonen svikter eller elevene trenger utløp for ekstra energi, kan læreren sette i gang programmet.
Noen ganger er det kanskje tilstrekkelig med én sang – som varer under fem minutter, andre ganger hele programmet. Det finnes også et program som kalles ”MiniRøris”, og er myntet på barnehager. Dette programmet krever ingen kurs, og kan kjøpes hos de fleste Friskis&Svettis-foreningene.

Velge seg fysisk aktivitet
Det er viktig at vi som foreldre finner tid til å være aktive sammen med barna våre. Og fordi fysisk aktivitet i dag i mye større grad enn før er blitt et aktivt valg, er det viktig at vi som foreldre går foran som gode forbilder. –Fokuser på aktivitetsglede og sunt kosthold! er Resalands oppfordring.

Linker/Les mer:
”Fysisk aktivitet hos barn og unge i relasjon til vekst og utvikling” (http://www.tidsskriftet.no). Artikkel fra Tidsskrift for den norske legeforeningen, 2000. Oppsummering av det som finnes av kunnskap om barns effekt av fysisk aktivitet.
”Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet” (http://www.shdir.no). Rapport utgitt av Sosial og Helsedirektoratet. I tillegg til anbefalinger for fysisk aktivitet finnes også grundig informasjon om ernæring og anbefalt kosthold.
”Fysisk aktivitet og helse – Anbefalinger” (http://www.shdir.no). Stort dokument fra Sosial og Helsedirektoratet som ser på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og kommer med anbefalinger til ulike aldersgrupper om fysisk aktivitet i relasjon til helse.
”Fysisk aktivitet i skolehverdagen” (http://www.shdir.no). Nok en stor rapport fra Sosial og Helsedirektoratet, som oppsummerer kunnskap om fysisk aktivitet i skolehverdagen (pr. 2003). Rapporten nevner også områder der det ønskes mer forskning og kunnskap, og det listes også opp forslag for å øke den fysiske aktiviteten.