Av Gunhild Rustan Marøy, journalist

Årsakene til den voldsomme økningen er mange. Alkohol er blitt mer tilgjengelig enn tidligere. Det finnes flere salg- og skjenkestender og ungdom har mer penger mellom hendene. Et annen faktor er en økende sosial aksept for å nyte alkohol. De voksnes forbruk har dessuten også økt betraktelig, og ungdommens alkoholbruk gjenspeiler de voksnes.

Det er imidlertid mange gode grunner til at ungdom ikke bør begynne å drikke for tidlig. Kombinasjonen av ungdommelig overmot, manglende erfaring og svekket dømmekraft er livsfarlig. Bare i fjor ble over 600 unge innlagt med akutt alkoholforgiftning. Det er 25 prosent flere enn i 1999. 80 % av alle ungdommer som skades i ulykker eller slosskamper er påvirket av alkohol. 50% har vært utsatt for uønsket sexuell oppmerksomhet i forbindelse med alkoholbruk. 22% har sittet på med en alkoholpåvirket sjåfør. Faren for å utvikle mer kroniske, alkoholrelaterte helseskader øker også jo tidligere man begynner.

Vær gode rollemodeller
Mange foreldre er usikre på hvordan de skal forholde seg til ungdom og alkohol. Hvor går grensene? Bør man la vinflasken stå, eller er det ok å ta et glass eller to mens barn og unge er i nærheten? Jens Guslund i Sosial og helsedirektoratet har fått utarbeidet en undersøkelse fra MMI som viser at holdningsskapende arbeid nytter, og at foreldrenes påvirkning kan være avgjørende for tenåringens alkoholdebut- og vaner.

Mange foreldre mener det er greit å ta et glass vin til maten, men at man ikke bør være synlig beruset når barn og unge er til stede. I følge Guslund er det mye som tyder på at foreldre undervurderer betydningen av å drikke selv små mengder. Barn og unge er svært sensitive for stemningsforskjeller og merker at foreldrene har drukket fortere enn man tror. Svært mange unge forteller at de har sett foreldrene synelig beruset og at opplever det som ubehagelig. Kanskje vi som foreldre har problemer med liv og lære på dette feltet?

Gausdal oppfordrer foreldre til å være bevisst sin funksjon som rollemodell. Dersom man ikke ønsker at ungdommen ikke skal drikke seg full, er det svært viktig å gå foran som et godt eksempel.

En annen myte Gusdal mener vi bør avlive først som sist er den om at ungdom får kultiverte drikkevaner ved for eksempel å bli servert et glass vin til maten i helgene. Det samme gjelder det å sende med dem noe å drikke hjemmefra ut fra tanken om at man da har kontroll med hva de drikker. Forskning viser tvert imot at ungdom som får alkohol hjemme, drikker mer enn andre.

Sett grenser
- En av de viktigste oppgavene man har som foreldre til tenåringsbarn, er å sette tydelige grenser. Foreldre som ikke aksepterer at barnet drikker alkohol, får ungdom som drikker mindre enn andre. Undersøkelser viser også at jo tidligere ungdommen begynner å drikke desto mer drikker de, sier Guslund,

Et effektivt tiltak for grensesetting er kollektive regler. På foreldremøter kan det være lurt å sette ungdom og alkohol på dagsorden og forsøke å utarbeide noen felles holdninger og regler. Slik kan man unngå at gruppepress og håpløse diskusjoner om at ”alle de andre får lov”.

Det er også konstruktivt å trekke de unge selv inn i arbeidet mot alkohol og sette opp grenser og mål i felleskap. Dette vil føre til en bevisstgjøring og de voksne vil oppleves mindre formanende.

Når den håpefulle kommer full hjem
Men så skjer det likevel, til tross for all verdens grensesetting og dialog: Den håpefulle kommer ravende full hjem. Eller enda verre; man får en telefon om at avkommet er så snydens at han ikke er i stand til å komme hjem. Hvordan skal man reagere?

- Dersom han eller hun er full når han kommer hjem, vil jeg anbefale å vente med praten til dagen etter når rusen er sovet ut og foreldrene har fått tid til å summe seg. Det er viktig å snakke rolig og lytte slik at dialogen opprettholdes. Den unge må få slippe til med sine synspunkter slik at det ikke bare blir formaninger fra den voksne. Som foreldre må man vise at man bryr seg og har tillit, tross alt. Det er viktig at de unge vet at foreldrene er der for dem, og at de kan henvende seg til dem uansett, avslutter Guslund.

5 gode råd fra Sosial- og helsedirektoratet

1. Sett tydelige grenser

Undersøkelser viser at ungdom som har foreldre som misliker at de drikker, drikker mindre.

2. Ikke gi alkohol til ungdom under 18 år

Dess yngre ungdom debuterer alkohol, desto mer drikker de.

3. Snakk med andre foreldre om felles mål og grenser

Felles grenser kan gjøre at de blir lettere å overholde, samt å holde for foreldrene.

4. Tenk gjennom dine egne grenser for alkohol

Ungdom som ofte ser sine foreldre beruset, drikker ofte mer enn andre.

5. Vis at du bryr deg

Snakk med barnet ditt. Snakk om alkohol og de skadene det gir. Snakk også om hvilke farer barnet ditt kan utsette seg selv for ved inntak av alkohol.