Barna har etter hvert er blitt attraktive forbrukere, og barndommen inneholder ikke lenger bare noen få leker og opplevelser, men lange rekker av dette. Ragnhild Brusdal ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO), har forsket på barns forbruk i mange år. Hun har poengtert at når barn og unges forbruk diskuteres, er det gjerne i en negativ tone. Barna fremstilles som små tyranner som tvinger foreldrene til å gi de dyre merkeklær og andre forbruksvarer som ”alle har”. Hun mener det er viktig å huske på at en del av forbruket faktisk også er knyttet til aktiviteter som har kompetansegivende aspekter.

For det er ikke bare snakk om høye stabler av kosedyr eller unyttige gjenstander, men også utviklende leker og om ny teknologi som pc-spill og mobiltelefoner. Å ikke få ta del i dette, for eksempel ved å ikke ha mobiltelefon, kan føre til at barna blir avskåret fra et område der mye kommunikasjon i gjengen foregår.

Men hvor går grensen mellom bidrag til utviklende deltakelse og finansiering av små tyranner?

I denne artikkelen skal vi se nærmere på temaet lommepenger.

Vi har tatt utgangspunkt i forskjellige eksperters tolkninger av diverse undersøkelser, og vil her forsøke å gi noen tall og tendenser, samt presentere holdninger som gjerne går igjen.

I en artikkel ”Forbruk og finansiering av forbruket blant ungdom” har Brusdal tatt utgangspunkt i den landsomfattende spørreundersøkelsen ”Ung i Norge 2002”, hvor over 12.000 elever over hele landet mellom 13 og 19 år har deltatt.

Ca. 50 prosent får lommepenger

Barn og unge har i liten grad selvstendig økonomi, noe som betyr at de er avhengig av støtte fra foreldre. 47 prosent av barna i Norge mottar deler av denne støtten i form av lommepenger. I en litt nyere MMI-undersøkelse er tallet 60 prosent. Eksakt tall på hvor mange varierer altså litt i forskjellige undersøkelser, men andelen lommepengemottakere ligger gjerne et sted i mellom tallene over.

I MMI-undersøkelsen kommer det frem at de yngste er 5-6 år gamle. Hvor mye hver enkelt får varierer, men beløpet stiger i takt med barnas alder. Frem til ungdomsskolealder er ukepenger mest vanlig, deretter blir det vanligere å motta lommepenger på månedsbasis. Å motta penger hver måned gir trening til arbeidslivet: Barna blir nødt til å lære seg å disponere pengene, og forstår at penger ikke er noe det finnes ubegrenset av. Men uavhengig av om pengene kommer ukentlig eller månedlig, kan det være sunt å lære å ta ansvar for egne penger.

Den andelen av barna som ikke får lommepenger antas å få penger fortløpende når det er noe de trenger. Flere eksperter har stilt seg kritiske til dette, og argumentene er at barn ved å få ukelønn lærer bedre hvordan de skal forvalte pengene sine. Hvis pappas pengepung alltid er åpen når det trengs, lærer ikke barn seg viktigheten av å disponere penger, heller ikke å spare.

Ekstrapenger

I ”Ung i Norge 2002” lå gjennomsnittlig beløp per måned i lommepenger for ungdomsskoleelever på 655 kroner. Guttene får litt mer enn jentene, og de som bor i de store byene får mest. Grunnen til dette kan være at guttene bruker penger på aktiviteter der man bruker kroppen, gjerne sport og sportsutstyr, mens jentenes forbruk er mer knyttet til det Brusdal kaller en ”være-dimensjon” – at man skal være søt og se bra ut. Og som forelder er det kanskje lettere å si ja til sportslige aktiviteter enn sminke. Men det er et økende marked for merker også for gutter, og de tar innpå jentene. Og det gjensår da å se om forskjellene lommepengebeløp også endrer seg.

Man kan også anta at presset er større i storbyene enn andre steder i landet.

Det er viktig å huske på at gjennomsnittsbeløpet kun avdekker en del av ungdommens forbruk, fordi mye av deres forbruk inngår i familiens budsjetter.

Om lag 50 prosent oppga også at de hadde fått ekstrapenger ved siden av lommepengene.

Hva bruker barna penger på?

I følge Brusdal, er det ting som kommer inn under kategorien ”nytelse” flest ungdom bruker penger på. 88 prosent oppgir at de har brukt lommepenger til sjokolade og godterier. Deretter følger mobiltelefonen. Klær kommer først på fjerdeplass.

Men om en ser på hvor mye penger ungdommene bruker på hver kategori, er det klærne som tar suverent mest penger. Elever på ungdoms- og videregående trinn bruker i snitt 480 kroner per måned på klær. Også her øker forbruket med alder.

Bør barna jobbe for strevet?

Barneombudet har tidligere uttalt at ukepenger ikke bør knyttes opp mot arbeidsoppgaver i hjemmet. Ombudet mener at barn bør delta i husarbeidet etter alder og forutsetning uavhengig av lommepengene.

Andre hevder barna med fordel kan gjøre litt hjemme, eller at det må være opp til foreldrene å bestemme hvorvidt ukelønnen skal brukes som motivasjon for arbeid i huset.

Det avgjørende er at barna forstår at de hører til i en familie og må delta i fellesskapet, og det behøver ikke være uheldig at lommepenger brukes for å få barna til å forstå dette.

Det er også ungdom som sper på lommepengene ved å ta seg lønnet arbeid ved siden av skolen, men det er oftest snakk om ni timer i uken eller mindre. 32 prosent av ungdomsskoleelevene oppga at de jobbet ved siden av, og da er sommerjobb ikke med regnet. Tallet for elever på videregående er 49 prosent.

Sparing en del av oppdragelsen

På Nordeas nettsider har forbrukerøkonom Randi Mjarmaa sett på foreldrenes holdning til sparing, samt barnas sparevaner. Hun har tatt utgangspunkt i den allerede nevnte MMI-undersøkelsen, og finner at 90 prosent av foreldrene oppga at det er en viktig del av oppdragelsen å lære barna pengevett. 70 prosent av barna har egen sparebøsse som de sparer i. En av tre har foreldre som setter av mellom 200 og 500 kroner per måned til sparing for barna.