Klør du i munnen når du spiser frukt og grønt om dagen?

Da er sannsynligheten stor for at du samtidig er pollenallergiker, og at den sure kløen etter de søte fruktene er en kryssallergisk reaksjon. Det er nemlig slik at de som har en primærallergi, oftest mot bjørkepollen eller burot - men også andre pollensorter eller til og med lateks og midd - kan reagere allergisk på en lang rekke matvarer. Listene er lange og mange, og det er lett å miste oversikten. Men kryssallergi er svært sjelden farlig, og det er heller ikke slik at den primære allergien blir verre av en kryssallergisk reaksjon. Vi har fått Ragnhild Halvorsen, overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi, Rikshospitalet, til å fortelle oss hva som er viktig å vite om kryssallergi:

Liknende allergener

- Kryssallergi betyr at man har en primær allergi – gjerne mot pollen – som gjør at man også kan reagere på andre typer matvarer. De små partiklene som kroppen reagerer allergisk på kalles allergener. Dette er proteiner som kroppen tror den må bekjempe, og slike allergener finnes mange steder, blant annet i pollen og i mat. Kryssallergi har å gjøre med at immunforsvaret ikke klarer å skille mellom ulike typer av allergener, slik at allergener i for eksempel bjørkepollen forveksles med allergener i epler. Når pollensesongen herjer som verst kan det derfor hende at kroppen reagerer på andre ting i tillegg til de primære allergiene. Mange merker faktisk litt til kryssallergien gjennom hele året, men den blir ofte verre når det er mye pollen. Dette er imidlertid veldig individuelt.

Spis normalt

- Betyr det at en pollenallergiker sannsynligvis også er allergisk mot en lang liste matvarer?

- Nei, ikke nødvendigvis. Det er mange allergikere som ikke opplever noen kryssreaksjoner i det hele tatt! Det er veldig viktig at man ikke slutter å spise alle matvarene som finnes på forskjellige lister i frykt for at man skal reagere. Spis som vanlig, og skulle man oppleve en reaksjon etter å ha spist en spesiell matvare, får man heller unngå den en tid fremover.

- Det kan imidlertid være verdt å merke seg at de som reagerer på rå frukt, mest sannsynlig også er pollenallergikere.

- Kan det være farlig?

- Symptomene arter seg som hevelse i og rundt munnhulen, og det klør gjerne på leppene og i munnen. Noen ganger sprer kløen seg helt ut i ørene. Man kan også oppleve hevelse i hele ansiktet. Fordi symptomene helst arter seg i og rundt munnen, kaller vi kryssallergi for oralt allergisyndrom. Men reaksjonene er svært sjelden farlig, i Nord-Europa er det få rapporterte tilfeller på kraftige reaksjoner. Å spise mat man kryssreagerer på vil heller ikke forverre primærallergien, så holder man ut kløen, er det i prinsippet ikke noe i veien for å spise maten likevel. De fleste merker kryssallergien gjennom hele året, men plagene er gjerne verst i pollensesongen. Dette er imidlertid veldig individuelt.

- Hva krysser med hva?

- Både bjørk, burot, gress, og or/hassel kan krysse med ulike matvarer, men det er først og fremst bjørkepollenallergikere som opplever kryssreaksjoner. Og her er det steinfrukter som eple, pære, fersken, kirsebær, samt grønnsaker som gulrot og selleri, som det er vanligst å kryssreagere med.

For personer som er allergiske mot burot, er det gjerne selleri, gulrøtter, løk, hvitløk og ulike sorter krydder og urter (for eksempel grillkrydder og solhatt ekstrakt) man kan reagere på.

Gresspollenallergikere kan reagere på visse korntyper som for eksempel hvete og rug, samt erter, soya og melon, men dette er ikke så ofte.

Husk også at når fruktene og grønnsakene kokes, forsvinner problemene. Unntaket er selleri: Burot-allergikere som reagerer på selleri tåler heller ikke kokt selleri. For noen ytterst få kan det være at også kokte erter gir symptomer, men dette er svært sjelden og ikke noe stort problem. Det er også slik at noen som kryssreagerer på nøtter tåler nøttene kokt, og andre ikke.

Lateks og midd

- Er det andre former for allergi som kan medføre kryssreaksjoner med mat?

- Det er rapprotert tilfeller av at mennesker som er allergiske mot midd, kan reagere på ulike typer skalldyr, som reker, hummer og skjell.

Mennesker som ofte bruker latekshansker og liknende kan reagere på visse eksotiske frukter, som for eksempel banan, kiwi, mango og spiselige kastanjer. Kryssreaksjonene med lateks kan ofte gi kraftigere symptomer i munnen, og de kan også arte seg som elveblest over hele kroppen.

Nikkelallergikere kan også reagere på flere typer mat, men dette er ikke kryssallergi, det er reaksjoner på nikkel i maten. Dansk side fødevareallergi.dk som har en liste over matvarer som inneholde nikkel

- Kan man behandle kryssallergi?

- Det beste er å unngå å spise det man reagerer på. Antihistaminer kan hjelpe de som er veldig plaget, og pollenvaksinering har også vist god effekt på kryssallergiske reaksjoner. Dette er imidlertid først og fremst behandling av den primære allergien.

Les om pollenallergi: Artikkel om allergi på DinBaby

Eksterne linker:

På Allergiviten.no, en side i regi av Norges astma- og allergiforbund, kan du finne denne listen:

se også:

Norges Astma og allergi forbund

På denne siden finner du blant annet en liste over hvilke eplesorter som er verst:

hudlegekontoret.no