Den lille myke kroppen hennes kroer seg under dynen.
Et lite og vakkert hode på puten, med roser på kinn.
Hun ser på meg med uskyldige brune øyne, og spør ide hun legger den lille lubbene hånden sin rundt min hals.
”mamma kan ikke du telle evndyret om meg på gondegården når jeg rir den frarte hesten helt alene”
Hjerte mitt svulmer, ja, svarer jeg og stryker vekk en lokk fra hennes panne. Ja jeg skal fortelle deg eventyret om deg på bondegården når du rir den svarte hesten helt alene.

Hånden forblir rundt halsen min mens jeg forteller, og øynene hennes skinner. Så fasinert og engasjert av historien men dog så trett. Øynene glipper og til slutt sovner hun med et smil om munnen, jeg blir liggende å nyter synet og varmen fra dette lille hjerte.
Jeg skvetter til ide døren smeller igjen med et brak, stormende inn i stuen med støvlene på og en skoleranselen faller i gulvet. "Mamma" sier hun og ser på meg med ivrige brune øyne. "Kan jeg dra ned på ridesentret i dag å ri på Svarten," vær så snill ber hun så mykt.
Jeg ser hennes iver og hun vet hva svaret blir. "Har du lekser roper jeg etter henne" " Nei ingen," sier hun og døren smeller igjen.

Stillheten i rommet er enorm og jeg blir sittende igjen med mine tanker som vandrer. Snart en liten kvinne i hus, eventyret forandrer seg. Modige, sterke kvinner med karriere i barbi stil. Forandre verden om ønskelig, ingenting er umulig lenger, jeg må smile for meg selv.
"Hallo mamma" hører jeg hun roper, "hjemme alt !" svarer jeg.
Smilende kommer hun inn i stuen og forteller at hun kunne ta et tidligere fly hjem, møtet gikk bedre enn forventet. "organisasjonen vil ta forslaget til høring" sier hun så selvsikker, sterk og stolt.
Hun ser på meg og spør forundret, "mamma hva er skyld i at dine vakre brune øyne gråter." Mvh Kate