Disse vanskelighetene har eksistert i tidligere tider som nå, men svært lenge var oppfatningen at årsaken var av psykisk art, ofte med problemer i familien som bakgrunn. Det mener vi ikke i dag. De aller fleste barna som strever med lekkasje av urin er helt friske unger. Men nesten alle blir lei seg, fortvilet og har ofte av denne grunn et dårlig selvbilde. Mange foreldre bebreider seg selv—har vi gjort noe galt? Skjelden er det slik! Vætingsproblemer er ikke noen alvorlig sykdom, men det er slitsomt og flaut for de fleste.

En barnelegekollega (Søren Wille) har sagt det slik: ”Enuresis (=nattevæting) er et lite problem for menneskeheten, men et STORT problem for mennesket ( barnet)”. Men det er HJELP å få !

Når venter vi at barna blir tørre ?
Vi vet at det trengs tid i de første barneåra før vi kan kvitte oss med bleiene, før kroppen til barna klarer å kontrollere ”tisseapparatet”. Kroppens nervesystem må modnes og tilpasse seg. I 3-4 års alder blir de fleste tørre både dag (først) og natt. Åtti prosent av barna har i 4 års alder ganske god kontroll over tissingen. Som foreldre kan vi ha en del innvirkning på når dette skjer les om pottetrening her.

Hvor mange væter seg ?
I 5-6 års alder har bortimot 20% av barn stadig eller av og til lekkasje om natta, natt og dag, eller bare om dagen. Hos 7 åringene er 7-10 % nattevætere. Heldigvis blir det bedre av seg sjøl hos mange. Vi regner med at for hvert år vil 15% av de som har problemer bli bra, selv uten behandling. I ungdomsårene sliter fortatt 1-2 % med vætings-problemer, og ca 0,5% av voksne har også denne vanskeligheten.

Hvem er det som væter seg , når og hvor mye ?
Det er normale gutter og jenter som har det slik. Noen flere gutter enn jenter har nattevæting (kalles enurese), noen flere jenter har lekkasje på dagtid (kalles inkontinens). Det er slik at på dagtid er lekkasjen som slipper ut i buksa hos de fleste liten. Det kan hos noen bare være 1-2 ml urin som kommer ut, men lite skal til for at buksa blir våt, og veldig lite skal til før det lukter. Hos noen skjer dette hver dag og flere ganger, hos andre kan det gå mange dager mellom hver gang.

De som væter seg om natta slipper ofte ut større porsjoner i senga og det blir kliss-vått. Vætingen skjer oftest tidlig på natta.

Hvorfor skjer dette ?
Hos de aller fleste kommer ikke natt og/eller dag-væting på grunn av sykdom. Misdannelser i nyrer/urinveier er svært sjelden. Vi har i dag to hovedforklaringer på vætings-problemene.

1. En storpart av nattevæterne (2/3) har for liten produksjon av et hormon som heter ADH ( antidiuretisk hormon) om natta. Normalt svinger produksjonen av mange hormoner i kroppen. Dette hormonet fører til at tissemengden omtrent halveres om natta. Hvis den normale økningen av hormonet om natta ikke er tilstede, fører det til at urinblæra blir fort full. Noen merker dette og står opp for å tisse. Andre våkner ikke av den fulle blæra, og porsjonen kommer i senga.

2. En annen årsak til væting (både dag og natt er at barnet har en irritabel blære (vi kaller det ”dysfunksjonell blære”). Urinblæra styres av en rekke automatiske nerver (som vi ikke har kontroll over) og noen vi kan regulere fra ”tissesentret” i hjernen. Blæra skal normalt si fra når den blir full, men da kan vi vanligvis ”holde igjen”. (lukkemuskel) Disse barna har en blære som er ”irritert” og reagerer med stadig tissetrang selv om den ikke er særlig full. Lukkemuskelen prøver å holde igjen, men greier det ikke alltid. Dermed slipper noe urin ut i urinrøret.

Mange barn- særlig de med nattevæting- har foreldre som hadde samme problem som barn. Arv spiller en stor rolle hos 2 av 3 som væter seg. Hvis en eller begge foreldrene hadde lekkasjeproblemer vil hhv. 45% og 75 % av barna få tilsvarende problem.

Hvordan har barnet det ?
Det er ikke hyggelig å være annerledes enn andre. Selv om nattetissing ikke skjer hver natt hos 8 åringen, er det trasig, det er flaut, det er oftest ikke greitt å overnatte hos andre eller dra på klassetur og slikt. Hvorfor meg og ikke søstra mi ? Mor og far er lei seg, kanskje skjenner de litt og er fortvilet, kroppsspråket forteller at de er misfornøyd. Selvbildet som er så viktig for oss alle blir dårlig. Når væting skjer om dagen kan venninner reagere på lukta. Hos mange med irritabel blære kommer tissetrangen plutselig, jentene setter seg på huk, kniper beina sammen.

Hvordan kan vi hjelpe barna våre selv ?
De som har barn > 6 år med dagvæting skal snakke med sin fastlege først, og det kan hos noen være aktuelt med henvisning til barnelege/barnepoliklinikk. De fleste strever med den vanligere natte-vætingen. Det er da viktig å bruke tid med barnet, fortelle at han eller hun ikke kan noe for dette. Prøve fortelle hvordan kroppen lager tiss og hvordan det skilles ut. Det er her flotte brosjyrer som gir forklaring.

Det er viktig med regelmessige tissevaner på dagtid. Noen tisser veldig sjelden og holder seg. Det kan være aktuelt å lære barnet å tisse til avtalte tider. (f. eks. hver 3 time). Det kan ”roe ned” en irritabel blære. Unngå å drikke mye om kvelden, bedre med vann enn leskedrikker. Hvis dere har holdt på med bleier så slutt med det—etter avtale med barnet. Bare det å registrere hvilke netter som er tørre og hvilke som er våte (lag et skjema som gutten eller jenta fyller ut) kan gjøre at det blir flere tørre netter. Gi betydelig oppmuntring når det går fint, ikke fokuser på uhellene. I noen grad kan litt større barn få i oppgave selv å skifte på senga. På denne måten vil 10-20% bli tørre ! Her er noen råd til foreldre, og gode råd til barna dine.

Når og hvor skal du be om hjelp?
Det er betydelig hjelp å få! Er barnet blitt 6 år , og vætingen er ut over det bagatellmessige (et uhell en sjelden gang!) skal du ta kontakt med helsepersonell. Helsesøster kan være til god hjelp, oftest i et samarbeid med skolelege/fastlege. Flere behandlingstiltak kan komme på tale. Når det gjelder nattevætingen vil barn/foreldre som er motivert kunne få god hjelp av alarmbehandling.Det er et system med en sensor (føler) i senga eller i trusa som fanger opp fuktigheten som kommer og gir alarm så barnet (helst) våkner. Hvordan dette gjøres og følges opp får du forklaring på. Behandlingen må skje i minst 6 uker. Dette er effektivt hos> 50 % av motiverte, men tilbakefall kan komme. Mange av de barna som har stor urinproduksjon om natta kan få hjelp av kompensasjonsmetoden som er tilføring av medisin til erstatning av ADH hormonet som det er lite av om natta. Et medikament som likner dette hormonet kan tilføres enten som nesespray/tablett eller sugetablett en time før sengetid. Medikamentet heter desmopressin (”Minirin”) og kan forskrives til barnet av legen din. Opptil 60% blir tørre eller betydelig bedre enn før, men behandlingen kan være aktuell å bruke i noen måneder eller lengre tid—inntil kroppen selv klarer å kontrollere. Barnet holder seg da tørr uten behandling!

Hva med dem som har prøvet og ikke fått det til ?
Når de vanlige hjelpetiltakene ikke har nyttet, kan det bli nødvendig med en del spesialundersøkelser. Det skjer ved barnepoliklinikker hvor det bl. a. er aktuelt å måle blæras irritabilitet, sjekke at det ikke foreligger infeksjoner. Spesialister på disse problemene er uroterapeutene som kan gi supplerende råd og i samarbeid med lege eventuelt gi andre medisiner som påvirker den dysfunksjonelle blæra.

Nyttig informasjon på nettet anbefales !
Det er gjort mye arbeid både internasjonalt og i Norge for bedre å hjelpe barn med væting ( inkontinens). På nettet finnes mye forskjellig, men jeg vil anbefale deg denne informative side: www.torrhelenatten.no

Jeg håper du kan få hjulpet gutten eller jenta di !