Det var vår første ordentlige familieferie, sammen,
alle 3 - far, barn (11år) og den unge (les; onde) Stemor. Hensikten med turen var kanskje ikke sammenfallende for de ulike parter.
Far ville slappe av i sola med billig øl, den unge (les,onde) stemoren reiste
på kjærlighetsferie og barnet
- det 11-årige prakteksempel av tidlig pubertal motstand og generell
motvilje- skulle til Sverige for å kjøpe kinaputter.

Turen skulle gå til Orsa i sverige, og lystige, med mot i brøstet la vi i
vei. Lite visste vi da at det det skortet på var vett i pannen.
Hadde vi visst det vi vet nå hadde vi sannsynligvis holdt oss hjemme på bjerget.
Turen ble , ifølge den utrolige "sjarmange" 11-årige gutten vi hadde som reisefølge,
en oppskrift på hva- man- ikke- gjør- når man- skal- til- sverige Men vi hompet avgårde, turen gikk nedoverlands - fra Trondheim - over Røros - og inn i Sverige.
Den unge stemoren hadde foreslått å kjøre denne veien - for å få litt avveksling.
Noe monsteret i baksetet ikke var klar over. For han var Åre-veien fasiten.

Åre er nemlig mekka for kinaputt elskende sprengere-to-be-..! Og her kjære lesere oppstod tabbe nr 1, og derav kommer regel nummer 1...!

1) Man kjører alltid samme vei. Da vet man hva man får, og hvor man får det. Vi kjørte Røros-veien, - over grensa, - til ny og ukjent utmark. Baksetemonsteret tripper, trapper, tropper
- vi stopper på første og beste utsalgssted, - han springer inn - men kommer like fort ut - mørk i blikket.
KRISE..!
Her har de ikke kinaputter. Ingen sted på vår nyoppdagede Sverige vei finnes arten kinaputter.

Humøret nådde bunn lenge før destinasjonen var nådd. Sverigetur uten kinaputter, - er som pizza med paprika og sopp,
en 11-årings mareritt. Far trøster. Så,så - slapp av. Bare vent vi til vi kommer til Orsa.
Der har de kinaputter der. Sikkert, - til og med på campingen.
SÆRLIG..! Og her min venner oppstod tabbe nr.2, og derav regel 2.

2) Lov aldri noe du ikke kan holde
Far lover gull og store kinaputter, alt for å få baksetefred. Krapylet roer seg.
Siste biten høres bare lav stønning og mumling.
Det er mørkt når vi kommer fram. Det er bare å sette opp teltet, og legge seg.
Far drømmer om Øl, den onde stemoren om kjærlighet, plageånden om smell og bang. Sola skinner, og en ny dag opprinner. Utsovet og stiv i kropp og sjel, - knekker vi oss ut av teltåpningen.

Dag 1 lover bra. Varm og God. Vi drar til Stan, for å kjøpe noe mat. baguetter. steindyre, men gode for de voksne -
arvingen velger seg ut den dyreste han kan finne, - tar et tygg - surner - for dette kan han ikke like. Skyver maten til side.
Drømmen om yrende kinaputter lokker, og rastløsheten avløser surheten, og omvendt.
Til slutt er det dags. Etter 3 butikker uten hell - aner vi uråd....ingen har kinaputter.
Dynamitt Harry blir mer og mer stressa. Butikk etter butikk endevendes - ingen kinaputter.

Det blir surning - det blir skrik - det blir skrål, - men hva kan man gjøre. Far stormhandler flere sixpacker med lettøl.
Den onde stemor kjøper legeromaner.
Det tegner til og bli en koselig ferie. 3 dager holder vi ut.
3 dager der den unge håpefulle tilbringer mesteparten av tiden i rommet mellom inner- og yttertelt.
Der sitter han med telthammeren, og slår metodisk og psykotisk på en teltplugg.
Han er sur, - han er åhhhh så sur..! Han snakker ikke, ser ikke på oss, - hører ikke..!
Han sitter med telthammeren, - og slår- slår -slår..! Far og den unge Stemor forsøker å holde motet oppe. men finner det vanskelig.

Til slutt går det på alle sine nerver løs. Og stemningen er så langt fra hyggelig som den kan bli 3 dager tar det før vi snur nesa hjem. Far kjører som om han har fanden sjøl i hælene.
Denne gangen kjører vi den rette vei. Den rette vei - mot Åre - kinaputtenes hjemland. Pappa beroliger, dikker, sprer søte lovnader. Den forsmådde sønn surmuler likefullt. Han har gitt opp håpet, men øyner et lite stearinlys i det fjerne.
Helgepappan runder tabbe 3, - med åpne øyne, - og derav følger regel nummer 3

3) Ripp ikke opp i gamle sår, - når du kunne ha latt dem gro..! Hvis vi hadde hatt noe spor av vett igjen ville vi selvsagt oversedd trollungens trassanfall, - og kjørt hjem. Men nei, så smart er ikke vi. Vi (les; bløt pappa) gir det en sjanse til! Og opplever reprisen..!
For, selvfølgelig, - kinaputter er ikke å oppdrive her heller. De er utsolgt!! Noe lille Grabben tydligvis mener at vi kan stilles til ansvar for. Og da Spesielt den unge stemor.
Hyl, skrik og skrål...! Sur surere surest. Kjør - kjør - kjør - så fort du bare kan.... Lydløst i bilen, lydløst fortæres mat på en kafe, lydløst kjører vi videre.
Så er vi hjemme, som en vind. Plutselig er vi der.

Guthvalpen blir sporenstreks satt av på trappa hos sin mor.
Far og den unge stemor kjører videre. Stemningen letter. lille Damien -boy skal være hos sin mor til neste helg.
De kjører ut av guttens oppkjørsel, og synger - Lyckliga gatan - tralalala - lyckliga gatan - tralalala.....! Neste helg er allting glemt. HelgePappans minnekapasitet er forsvinnende liten...!
Resten av reisefølget husker det som i går. Forgiven, - but not forgotten..! Nå kan vi le av det..!
Sånn Nesten..!