De aller fleste barn som begynner på skolen, har store forventninger til å lære. De bringer med seg seks års erfaringer som kunnskapssøkere, og de har etablerte strategier for å fange opp kunnskapen de er ute etter. Det er ikke rart at det er mange skuffede seksåringer etter noen uker på skolen. Det tar for lang tid når skolen bare ”deler ut” en bokstav hver uke og de selv er på jakt etter å kunne skrive og lese så fort som svint!

På New Zealand er bevisstheten om elevenes førkunnskap tydelig i sentrum ved skolestart. Det stilles store forventninger til barnet, noe som gjenspeiles i måten det undervises på. Barna starter blant annet å skrive fra første dag. Læreren er tydelig som ”modellerer” i forkant. Det vil si at før elevene slippes løs for å skrive selvstendig, samles elevene rundt læreren sin. Barna får innføring i både hvilket tema og om hvordan de skal skrive i ”fokussamling”, for så å gå i grupper der de skriver. Det legges ikke så stor vekt på at barnet skriver riktig – prosessen der barnet helt klart viser at det er meningsinnhold i det som er skrevet, er det som betyr noe. De ferskeste skribentene tar gjerne utgangspunkt i egenprodusert tegning.

Som foreldre er det mye du kan gjøre for å bidra til ditt eget barns skriveutvikling! Skriving er sammen med å kunne lese et viktig fundament for å kunne fungere i samfunnet. Fra barnet begynner på skolen og frem til det tar fatt på voksenlivet i yrkessammenheng er skrivekompetanse grunnleggende. Det dreier seg om å kjenne til komplekse mønstre i språksjangre og til strategier for å uttrykke seg godt for at tekstmottageren skal få motivasjon til å lese budskapet ditt. På mange norske kjøleskap henger plastbokstaver som har bidratt til mye god lese- og skrivekompetanse! Det er en god strategi, som barna skal få fortsette med!

Utviklingen av barnets skrivekompetanse henger nøye sammen med å kunne lese. Utviklingen av lese- og skriveferdigheter øves parallelt i skolen. Det er kjempeviktig at du som forelder er der og støtter barnet ditt hele veien og gir ros og oppmuntring. Med tanke på lesekompetanse, er det kan hende mer opplagt hva du kan bidra med som støtter utviklingen: Å lese høyt for barnet ditt er like essensielt fra barnet er bittelite, til langt opp i skoleårene. Glem ikke at lese- og skrivekompetanse er nært knyttet sammen. I denne artikkelen forsøker vi å se på hvordan du kan bidra til å utvikle og ivareta skrivelysten hos barnet ditt.

Tilbake til læreren på New Zealand, som er en tydelig ”skrivemodell” for elevene, så kan også du bidra til ditt barns skrivekompetanse fra den tidligste fasen i utviklingen. Skriving er langt mer enn å sette ord på papiret. Det er en avsluttende fase i den komplekse prosessen med å kommunisere som begynner med tanken. Bruk deg selv som en god skrivemodell for ditt eget barn!

Gi barna massevis av tegnesaker – vær bevisst at en hvit blokk i mange tilfeller er mer utfordrende for den kreative skaperevnen enn ferdigtrykte fargeleggingbøker. Det er stor forskjell på kvalitet på tegnesaker og blyanter, be om råd i bokhandelen! Ganske tidlig vil du oppdage at barnet ditt utvikler seg som kommende skribent eller leser gjennom å tegne og fortelle hva det tegner. Sett deg sammen med barnet ditt og tegn sammen med det. Lag historier og fortellinger om det dere tegner, ganske snart skriver dere også.

I løpet av de første skoleårene, er målet å oppmuntre barn til å tro på seg selv som forfattere og hjelpe dem til å forstå at skriving er en viktig måte å kommunisere på. Ferske forfattere vil bruke, skriblerier, tegninger og kruseduller for å formidle sine ideer. Etter hvert som barnet blir mer erfaren som skribent, vil det begynne å kalle sine kruseduller for bokstaver.

Når barnet viser interesse for å tegne og skrive, bør du være der med støtte og motivasjon. Gi dem oppdrag som å skrive sine egne bursdagsinvitasjoner (de er jo mye finere enn en som er laget på pcen!) – la dem skrive julekort og huskelapper og dørskilt på sitt eget rom!

Hvis du vil at barn skal se skriving som viktig, så må du sørge for at de ser at du skriver. Snakk med dem om hva du gjør når du skriver ned en beskjed i almanakken din, eller når du skriver kort til venner, eller når du sender e-post eller betale regninger på pcen. La dem også se at du fra tid til annen gjør feil og at du endrer på setningene dine.

Tips:

Et godt sted å sitte. Barnet bør sitte et sted hvor det er god belysning og gode arbeidsforhold. Vær oppmerksom på at barn er forskjellige, ikke alle barn må sitte på sitt eget rom i full stillhet for å arbeide effektivt. Spør barnet ditt hvordan det foretrekker å arbeide. Dersom du ser at det mestrer under de forholdene det selv mener er gode, kan du ta de med ro. Mennesker har ikke den samme læringsstilen!

Gode skriveredskaper. Gi barna rikelig med papir – både med og uten linjer - og gode skriveredskaper, blyanter, penner og fargestifter.

Respons. Gjør det klart for barnet at du er interessert i å få vite hva det vil fortelle. Dette betyr at du er opptatt av "hva" barnet har skrevet, ikke "hvordan" det ble skrevet. Det er som regel lurt å overse mindre feil!

Ros, ros, ros! Pass på at du alltid sier noe bra om der som er skrevet. Det er alltid noe som bør fremheves. Gjør det!

Bruk spill hvor dere kan arbeide sammen. Det er mange spill og oppgaver som hjelper barnet å øke ordforråd og gjøre barnet mer flytende i snakke og skrive. Prøv kryssord, Sudoku, MasterMind eller lignende.

La barnet lage lister og oversikter. De fleste barn liker å lage lister på samme måte som de liker å telle. Å skrive lister er god praksis og hjelper barnet til å bli mer organisert. Barna kan lage lister over lekene sine, cd-er, kort, dukker, møbler i et rom og så videre. Eller de kan skrive ønskelister. La dem gjerne få en skrivebok, der de kan gjøre egne notater og planer. Hva med å la barna skrive handlelister når dere skal i butikken sammen?

Dagbøker og fotoalbum. Barna kan tidlig få lage sine egne album og dagbøker – her er det godt rom for forfatterspirer!

Oppmuntre gjerne til avskrift. Mange barn liker å skrive avskrift. La dem gjøre det, de øver seg i øye-hånd koordinasjon, de får finere håndskrift og ikke minst er det tilfredsstillende å se et resultat der en hel side er skrevet av dem alene!

Å skrive godt krever:

· Klart tenkning. Tidlig i skriveutviklingen er det nyttig å lære gode strategier for å rydde i tankene. Tankekart er et godt eksempel på en måte å strukturere ideene sine på!

· Tilstrekkelig tid. Barn kan ha ”historier i hodene sine", men trenger tid til å tenke gjennom dem og skrive dem ned. Ofte er ikke tiden på skolen ikke lenge nok.

· Lesing. Dersom barnet får leser gode bøker, vil det bli en bedre skribent.

· En meningsfull oppgave. Skal man skape motivasjon for å skrive, må man ha meningsfulle oppgaver.

· Interesse. Det hjelper ikke å kunne skrive alle verdens ord og uttrykk dersom man ikke er interessert i det man skal skrive om!

· Øvelse. Gjør mester!

· Redigere. Elevene trenger erfaring med å revidere og forbedre arbeidet sitt, de må få strategier for å forbedre tekstene sine!

Tanker til slutt:

Husk at målet ditt er å gjøre skriveprosessen enklere og morsommere gjennom å motivere! Glem heller ikke at det kan være nyttig å kunne uttrykke følelser skriftlig som ikke kan uttrykkes så enkelt ved å snakke …