Av Psykolog Knut Halfdan Svendsen

Kjernen i det å være trassig er å ”holde hardt fast på noe” ved å avvise bestemt forsøk på å få oss til å endre oppførsel eller mening. For at vi skal kunne snakke om en kraftig trass til forskjell fra somling, masing eller trøtte barn på mandag morgen, forventer vi at trassigheten uttrykkes med en skikkelig stahet, intensitet og styrke. Styrke betyr her nødvendigvis ikke lydstyrke, men at selve stridigheten og evnen til å holde ut er solid og burde vært premiert! Noen har sagt at den som oppfant smukken burde fått fredsprisen, men den hjelper ikke alltid hos en illskrikende 3 åring! Hos barn kommer trass lettest til syne overfor voksne, men vi kan også se det i lek med jevnaldrende.

Hvorfor er barn trassige?
Begrepet trass er negativt ladet og gir assosiasjoner til stridige og vanskelige barn, men hvis vi tenker oss om, har trass noen klare fordeler. På skalaen under viser vi hvordan trass kan sees på om en glidende forlengelse av barn markering av egne grenser:

<----------------------------------------------------------------------------------------------------->

Stridighet kan noen ganger hjelpe oss som individer til å bli tydelige på å ta vare på våre egne interesser, og bidra til at andre vet hvor de har oss. Det motsatte er å legge seg helt åpen for andres påvirkning og bli en grå mus, som lett kan føre til at vi ikke blir respektert eller regnet med av andre. Noe av poenget med barndommen er at barn skal erfare sin egenverdi i møte med de andre. De skal lære å sette grenser overfor andre, samtidig som de må gi slipp på noen av sine ønsker for å tilpasse seg andre.

Grunnen til at vi understreker det nyttige i trassen, er at vi foreldre trenger å ha flere tanker i hodet når vi møter det sterkt trassige barnet. Motstand fra barn er ikke bare et problem, men også en nødvendig væremåte. Den må imidlertid slipes til på en god måte, og det er vårt oppdrageransvar.

Utvikling av trass hos barn
Barn er generelt mer trassige enn voksne, det er mange grunner til det. Særlig små barn har ikke utviklet nok erfaring og språk til å kunne forhandle. De opplever ofte at maktforskjellen er så stor at de bruker det de behersker av motstandsknep for å ivareta sine interesser. Dessuten har de heller ikke utviklet nok kontroll over følelsene sine.

Småbarnstrassen blir ofte synlig rundt ett års alder. Den er tydelig nok, men ikke så kraftig som to og tre årstrassen. En ettåring er lettere å håndtere når vi sier klart fra eller avleder. To åringen har mer erfaring, kan argumentere og har klarere forestillinger om hva de kan oppnå av goder, og hva han går glipp av hvis han gir seg.

Når vi er vitne til en sterk trass som ender opp i et voldsomt raserianfall, kan det se ut som om barnet ”midlertidig” går i stykker eller mister kontrollen. Stressnivået er høyt, og barnet trenger ofte tid etterpå for å gjenvinne den mentale balansen. Dette er normalt hos toåringen, og blir først et problem hvis barnet ikke vokser det av seg.

Trond Kirkevåg har et fint eksempel på dette i en av sine sketsjer hvor han spiller en voksen mann i dress som griner, trasser og sipper når han ikke får det som han vil. Når det gjelder raserianfall, har forskning vist at de topper seg i slutten av annet leveår. For foreldre kan det være ganske sterkt å være vitne til at to åringen skriker seg bort.

Det er store individuelle forskjeller på hvor stridige eller trassige barn er. Dette har med arvelighet og temperament å gjøre. I rådgivning kan vi trøste foreldre med at noen barn er født mer stridige enn andre, og dermed byr på ekstra utfordringer. Samtidig understreker forskning at det nettopp er foreldrene som har nøkkelen når det gjelder å justere og finslipe barnets temperament og væremåte til det verre eller til det bedre.

Hva kan du gjøre?
I all barneoppdragelse gjelder prinsippet om at én dråpe forebygging er mer verdt en ti liter brannslokningspulver. Bevissthet om føre var-prinsippet i oppdragelsen er utrolig viktig, samtidig som vi også må vite hva vi skal gjøre under og etter at situasjonen har låst seg. Vi skal se på takling av vanskelige barn, men først noen grunnholdninger:

·Barn har rett til å teste ut hvor langt til de kan gå i forhold til hvor foreldrenes grenser ligger. Barn trenger denne utforskingen (som av og til er ubehagelig for oss voksne) for å utvikle gode indre normer for hva om rett og galt i omgang med andre mennesker

·Voksne må unngå å bruke sin makt og språklige overtak til å krenke barnet gjennom å true urealistisk («Nå blir det aldri mer butikktur på deg!» osv) eller tillegge barnet onde eller negative hensikter («Du er teit som gjør slik, at det går an å være så dum og slem som du»). Barn er riktignok robuste, men over tid kan hyppig bruk av slike ord være uheldig for selvbilde og selvfølelse.

·Det er viktig at voksne kan be om unnskyldning hvis de har krenket barnet.

Føre var-prinsippet
Den mest effektive måten å forebygge trass på er å fokusere på klare avtaler, respekt, ros, veiledning, tydelige beskjeder og oppmerksomhet på noe positivt du vil at barnet skal gjøre. Å legge til rette for et samarbeid er helt sentralt. Hvis du opplever at noen situasjoner gjentar seg, for eksempel ”leggetrass”, ”butikktrass” eller annen ”masetrass”, så må du legge en plan, slik Egon i Olsen-banden gjør.

Tenk deg at du har en stridig toåring som stadig får deg til å se rødt foran kassaapparatet på grunn av masing om å kjøpe godteriDa kan dere hjemme før handlerunden sette dere rolig ned ved kjøkkenbordet, og du kan si noe sånt om: ”I dag skal vi i butikken, jeg trenger din hjelp til å handle!” (Positivt fokus.) På forhånd har du tegnet noen epler, en pose havregryn og to varer til på et papir. ”Her er en liste over noe vi kan finne sammen.» Vi skal bare ha det som står på lista. Hvis du hjelper meg, så kan vi …… når vi kommer hjem .” (Veiledning + klar avtale.)

Alder og modenhet må avgjøre om du vil la barnet komme med sine forslag til hvordan dere skal prøve å få en god felles opplevelse (respekt). Du kan videre si at ”hvis du begynner å mase, så ber jeg deg om å stoppe. Hvis du allikevel fortsetter, følger jeg deg ut av butikken en liten stund. ”

Vel fremme i butikken, prøver du å ligge litt før barnet. I stedet for å vente på at det skal gjøre noe negativt, hold fokus på hva du vil at det skal gjøre, i en respektfull tone: ”Vær snill å komme hit, her er frukten. Kan du prøve å plukke tre epler oppi posen når jeg holder den? Fint … flott!» Pøs på med ros etter at barnet har prestert godt. Er du bevisst på dette, vil du øke sannsynligheten for en god handletur. Hvis du tenker at dette har du ikke tid og anledning til, så må du tenke gjennom dine prioriteringer. Se på dette som en nødvendig trening for å bryte onde sirkler.

Under og etter-prinsippet
Vi fortsetter med det samme eksemplet, og antar at det har bygd seg opp en konflikt hvor tvang, makt og sinne kan bli resultatet. Dersom barnet ikke samarbeider om det dere har avtalt, kan du etter en advarsel (”Nå vil jeg at skal du slutte å be om godteri”) hvor barnet ikke etterkom kravet, si med så vanlig stemme du kan: ”Nå går vi ut av butikken slik vi avtalte.” Gå så rolig som mulig ut med barnet uten å være hardhendt, og snakk rolig til det utenfor butikken. ”Nå tar vi en tenkepause. Jeg vet at du kan gjøre det vi ble enige om, snart kan vi gå inn og prøve på nytt.” Noen minutter utepause er nok. Unngå bebreidelser og gjenta rett før du går inn, hva barnet skal gjøre: ”Nå kan du først finne posen med havregryn, så skal vi se på lista igjen.”

Noen ganger må en i starten av en slik læringsprosess forlate butikken ved nye avtalebrudd, men det er viktig å formidle til barnet på vei hjem at i dag ble det vanskelig å få til det vi ble enige om i butikken, men neste gang tror jeg det går bedre. Andre ganger vil virkningen av slike treningsrunder komme raskere. Da er det rett hjem å nyte de positive følgene av samarbeidet.

Er du bevisst på hva du vil (husk planen!), tålmodig og systematisk, vil en slik fremgangsmåte raskt kunne vri barnet trassige væremåte til samarbeid. Husk at jo flere konflikter det har vært og jo lengre tid de har eksistert, desto mer tid tar det å snu spiralen.