Jeg har en liten søt historie om at barn tenker mye. Jeg er førskolelærer og jobbet i barnehage da jeg var gravid. Jeg ble stor og tykk og barna spurte mye om dette.

Permisjonstiden begynte og jeg fikk ei flott jente. Vilde tok jeg med meg til barnehagen for å vise henne frem. Barna var så stolte og syntes babyen var fin.

Etter 6 måneder var baby nr 2 på vei... og etter hvert var permisjonstiden slutt. Jeg begynte å jobbe i barnehagen igjen, også nå med stooor mage. Barna lurte fælt på denne magen og kunne ikke skjønne dette, fordi jeg hadde jo en baby hjemme.

Etter den første dagen på jobb etter permisjonen, dro jeg hjem fornøyd. Jeg var stolt over at jeg hadde fått barna til skjønne at jeg skulle ha en baby til ol. Dagen etter kommer en mor til meg og forteller om middagens snakketema. Jo da, det var Jonas som hadde fortalt hele familien om at jeg hadde fått en baby før, men det var to der. Den ene ville ikke ut og måtte gro mer. Den skulle komme ut til sommeren..... Dette hadde han grublet mye på og funnet en fin løsning på det!

Hege