Det er fantastisk å være mamma!
Det er Fantastisk å være Mamma
Det er fantastisk å være mamma.
Man kan bare kaste alt som heter tv og data, man har jo en 24-timers reality-kanal direkte inn i stuen. Og når lekene flyr vegg i mellom, vannglass kastes på gulvet, spaghettien henger i taket og det er tannkrem i hele vasken, da kan det bli riktig så underholdende…
Det er fantastisk å være mamma.
Man slipper å ligge og sove til langt på ettermiddagen, det er mye bedre å våkne av at toåringen kommer inn på rommet og drar deg i håret (klokken syv på morgenkvisten…) Og når klokken da ringer og man ikke har særlig lyst til å stå opp, får man jo grei beskjed av denne toåringen som sier med streng tone; ”Vi skal stå opp når klokken ringer, mamma!”
Hva er vel bedre enn en sprell levende vekkerklokke?
Det er fantastisk å være mamma.
Man slipper stresset med å vaske huset når det absolutt ikke føles fristende, for det er jo bare å gi toåringen en klut og en vask, og plutselig er hele badet oversvømt og alle overflater kliss våte, mens toåringen gliser stolt (selvfølgelig naken, etter å ha kledd av seg alle de våte klærne) fordi hun har vært så flink å hjelpe mamma med å vaske…
Det er fantastisk å være mamma.
Man trenger absolutt ikke å gå i butikken for å kjøpe dyre malerier til å henge på veggene, det vil være meget bortkastede penger i så fall. Det er ikke verre enn å gi toåringen en pakke med fargeblyanter, og så er det bare å sette seg ned og lese avisen. Innen den er lest, har du garantert original kunst på alle veggene!
Det er fantastisk å være mamma.
Hva smelter vel et morshjerte mer enn at toåringen sitter fint og spiser middagen sin, og når den nesten er spist opp, ser hun på deg, smiler og sier; ”Det var godt, mamma!”, spiser opp resten og sier pent ”takk for maten” før hun går fra bordet.
Det finnes ingen bedre anerkjennelse enn fra en ærlig barnesjel, og når det att på til er fra din egen toåring? Ja, da kan du ikke annet enn å smile og være stolt over den lille høflige skapningen som har lagt i magen din.
Og når den samme toåringen sitter med lue på i stekende sol, og istedenfor å ta den av seg, ser på deg med spørrende øyne og sier; ”Mamma, kan jeg ta av meg luen?”, da kan du begynne å lure på om hun har glemt hva trass er…..
Selvfølgelig helt til lekene flyr vegg i mellom, vannglass kastes på gulvet, spaghettien henger i taket og det er tannkrem i hele vasken. Da vet man at joda, toåringen er fortsatt fullstendig klar over hva trass er…og hun har ikke tenkt til å gi seg med det første…
Det er fantastisk å være mamma.
Man glemmer så fort.
Et vått kyss fra en barnemunn omkranset av syltetøy, og man glemmer at syltetøyskivene ligger flatklemt mellom to sofaputer.
To små armer om halsen i sengen om morgenen, og man glemmer at fuglene enda ikke har kvitret, og man kanskje burde ha sovet bare litt til.
Man ser den enorme gleden som sprer seg det lille barneansiktet når puslespillet er ferdig puslet, og man glemmer at det er den hundreognittende gangen man har puslet det.
Det er fantastisk å være mamma.
Spesielt til en toåring i sin verste trass. Hun er tross alt min toåring J
