Når ungene er stille, foregår det alltid noe de ikke får lov, eller noe de selv vet er på grensa til hva som er greit å gjøre. Om ungene til vanlig bråker så en skulle tro de river huset, klarer de helt garantert å være musestille når noe foregår.

Jeg våkner, endelig en morgen er jeg er uthvilt. For en utrolig deilig følelse! Som alenemor følte jeg meg av og til like sliten når jeg sto opp som når jeg la meg. Gløtter bort på klokka. Hmm 10.30.. Hva! Jeg hiver meg ut av senga, kler på meg i en fei, og tenker samtidig at det var da merkelig stille i huset, hva med ungene! Hjelpes meg.

Jeg stormer inn på kjøkkenet. 5 åringen Lisa hilser velkommen: ”Hei Mamma, vi har laget frokost til deg vi!”

Der, midt på kjøkkengulvet sitter hennes bror Jan på 3 år, og har delt opp rundstykker, utover hele kjøkkengulvet. Ingen skal komme her å si at det er lett å dele opp rundstykker med en vanlig kjøkkenkniv, når en bare er 3 år. 1 liter med melk er ikke så mye når det befinner seg inne i kartongen, men hvis du derimot heller den utover gulvet er det utrolig mye melk! Pålegget besto av brunost og syltetøy, og hadde også havnet på gulvet, for en skikkelig kokk må jo prøvesmake! Gulvbelegget så ut som det hadde vært igjennom en krig eller to. Melk, brunost, syltetøy og melk i en herlig blanding. Det var i det øyeblikket jeg virkelig ønsket meg hund. En hund som likte brunost og jordbærsyltetøy!

Det ble en merkelig frokost den morgenen. Jeg hadde aldri før, og har aldri senere spist rundstykker i en slik merkelig form. Det var skiver, trekanter og småbiter. Bare å få på smør å pålegg var en liten prestasjon. Jeg hadde ikke hjerte til å bli sint, de hadde jo jobbet så iherdig for å lage frokost til Mammaen sin. Og de var så stolte over resultatet.

Frokosten smakte den, men vi ble enige om at de skulle vekke mamma neste søndag, slik at mamma kunne hjelpe til så de slapp å gjøre alt alene.

Ute regnet det, så det ble innedag den dagen. Pappan deres kom å spiste middag hos oss, og de fortalte stolt om frokosten de hadde laget til mamma.

Etter at Jan var i seng skulle Lisa bade. Vi hadde ikke noe stort bad med badekar, men en stor balje gjorde nytten sin den. Jeg hadde en klesvask jeg skulle ha hengt opp, men var litt redd for å forlate Lisa på badet alene. Så fikk jeg en ide. Jeg tok med klesstativ, klyper og klær og sto rett utenfor baderomsdøra, så sa jeg til Lisa: ”Mamma skal bare utenfor døra og henge opp klær, men det er litt kjedelig så kanskje du kan synge litt for meg mens jeg gjør det?” Og Lisa satte i gang med å synge. Hun sang så det ljoma i veggene der inne. Hvis hun glemte å synge, så sa jeg bare ”Lisa, må du synge litt da”, så satte hun i gang igjen.

Det var en fantastisk akustikk på badet, og lyden bar godt ned til 1 egt, til det eldre ekteparet som bodde der. Så det var ikke bare jeg som fikk underholdning den kvelden!

Metoden fungerte greit den, for da hørte jeg at alt sto bra til på badet, og jeg fikk gjort litt husarbeid samtidig.

Lisa er i dag 16 år, men husker fortsatt både frokosten og sang-timen på badet!

Hilsen Anita