Ada Louise er 3 år og barnehagejente. Hun var alltid blid og fornøyd når mor kom for å hente, vi pakket sekken, kledde på og gikk til bilen.

En periode snudde alt seg. Hun var sur og irritert når hun skulle hentes, og fant på masse ærend som skulle utføres før vi gikk. Man hører jo mye om hvor slitsomt og stressende det er for barnehagebarn – så mor tok av fleksitids-kontoen så barnet kunne få komme hjem litt tidligere. Men det hjalp ikke – tvert imot, det ble nesten verre. En dag var det igjen nesten unntakstilstand ved hentetid. Gråt og tenners gnissel. Omsider kom mor og datter til bilen og kunne kjøre hjem. Etter å ha kjørt noen minutter i stillhet (og utmattelse) kom til slutt de klargjørende ord fra frøkenen i baksetet:

”Mor? Hvorfor skal du alltid hente meg så tidlig?!”