Journalist og forfatter Pernille Dysthe fikk diagnosen ADHD i voksen alder. Først da fikk hun svar på hva den kom av, den gnagende uroen som hun alltid hadde levd med. Mye kunne vært annerledes om hun hadde fått hjelp tidligere. I disse dager er hun ute med boken ”Hyper”, som beskriver hvordan ADHD påvirket henne i barndommen, og hvordan hun desperat lette etter strategier for å dempe uroen.

Bokens fiktive hovedperson Rita Linn er oppkalt etter Ritalin, den kjente og mye omtalte ADHD - medisinen. Rita Linns opplevelser er basert på Pernille Dysthes egen historie. Hun forteller om en uro som i perioder krevde all hennes oppmerksomhet og kreativitet.

- Uroen var der konstant, men alle mine besettelser hjalp på å dempe den. Jeg stupte inn i besettelsen og ble der gjerne i flere måneder eller opptil et år. Først var det knutene, som jeg kunne sitte timevis å lirke til jeg fikk de opp. Så munnspillet, som jeg spilte på konstant, på utpust og innpust. En periode tenkte jeg bare på elg. En annen besettelse var Jesus Christ Superstar. Jeg var avhengig av å være avhengig. Hvis ikke fikk jeg ikke ro.

Dysthes historie er også historien til svært mange jenter med ADHD. Nå er hun opptatt av at de må bli fanget opp så tidlig som mulig for å få den hjelpen de trenger.

Vanskelig å se

Hun forteller at ADHD kan være vanskelig å oppdage hos jenter. Det etablerte inntrykket er at ADHD stort sett rammer gutter og gir seg utslag i hyperaktivitet. Av barn og unge som henvises til hjelpeapparatet ender 6-9 ganger så mange gutter som jenter med diagnosen, men den reelle kjønnsforskjellen er 1:2 eller 1:3. Denne skjevheten skyldes antakelig at sykdommen gir mindre synlige utslag hos jenter. De er mer lydige, og kan være passive og vanskelige å engasjere (hypoaktive). De er ofte sjenerte og misliker oppmerksomhet om egen person. Lærere kan oppleve disse jentene som søte og hyggelige, og oppmuntre dem til å snakke høyt i klassen og ikke være så sky og tilbakeholdne.

Mens guttene har en tendens til å utagere og bli ”bråkmakere”, kanaliserer jentene uroen på andre måter. De kan gå inn i seg selv eller få besettelser som Dysthe beskriver. Mange fortaper seg i dagdrømmer og har problemer med konsentrasjonen. Lidelser som angst, depresjoner, fobier og panikkanfall er vanlig. Tvangstrening og spiseforstyrrelser kan også være et resultat av ADHD. Foreldre og omsorgspersoner må bli bevisste på at også jenter kan ha ADHD, og at svært ulike symptomer og problemer kan være utrykk for dette.

Fleksible rammer

I dag jobber Dysthe som journalist i Henne. Det er en jobb med løse rammer. Her har hun en arbeidsgiver som har forståelse for at hun blant annet ikke makter å skrive ut sakene sine på jobben med mye støy rundt seg, og at hun ofte kan reagere mer med følelsene på stress og kritikk enn andre.

- Det er viktig å få hjelp når man har ADHD. Noen har god nytte av samtaleterapi og treningsprogram for foreldre. Andre trenger medisinering. Mange har best utbytte av en kombinasjon av medisin og andre tiltak. Like viktig er det å få forståelse for det man sliter med. Voksenpersoner rundt et barn med ADHD må forstå, og ta konsekvensene av, at det ikke alltid fungerer som andre barn.

Dysthe mener små justeringer i skolehverdagen kan gjøre underverker. En skjermet plass slik at impulsene fra klasserommet ikke tar overhånd, kunnskap og fleksibilitet hos de voksne, én oppgave av gangen, én beskjed av gangen og leksehjelp. Ukeplan er for eksempel ikke noen god løsning for en med ADHD.

– Selv jeg blir svimmel av å se på alle oppgavene sønnen min får til fordeling på arbeidsplanen annenhver mandag.

Kjærlighet og grenser

Hvis man som foreldre mistenker at et barn har ADHD kan man be om en utredning hos PPT. Dette kan man ta initiativ til selv eller ordne gjennom skolen. En eventuell diagnose vil utløse ulike hjelpetiltak som foreldre kan følge opp. Det viktigste man kan bidra med som foreldre til et ADHD barn er imidlertid kjærlighet og tydelige grenser.

Dysthe fremhever nettopp kjærligheten fra foreldrene som en av grunnene til at hun har klart seg bra.

- Til tross for at mine foreldre ikke visste hvilken uro jeg slet med, var de alltid der for meg. De var fulle av godhet, kjærlighet og støtte. At jeg klarte meg fint på skolen og har et godt intellekt hjalp selvfølgelig på selvfølelsen. Jeg var også heldig som gikk på Steinerskolen. Der satt de pris på mangfoldet og dyrket frem talentet i hver enkelt elev.

Et barn med ADHD kan være vanskelig å forstå. Oppførselen kan være tung å svelge, og det kan ende med kjeft, krangling og at man nesten ikke liker sitt eget barn. Rådet fra Dysthe er å søke hjelp slik at man kan frigjøre sine egne ressurser til å være der som tydelige og kjærlige voksne.

Åpenhet er også viktig. Snakk om problemene, og bruk eventuelle egne erfaringer for å barnet i tale. Ensomhet og en følelse av at ingen kan forstå er vanlig for barn med ADHD. Vis at du ønsker å forstå og ta del i det barnet gjennomgår. Kanskje du til og med kjenner deg igjen i henne? Den største årsaken til ADHD er arvelighet.

Normalisere ADHD

Dysthe ønsker å avmystifisere lidelsen. Alle mennesker har symptomer på ADHD, men det er summen og graden som avgjør om man får og trenger diagnosen eller ikke.

- ADHD er ikke noe mystisk, eller noe som styrer deg rett i avgrunnen. Dersom man har innsikt i sin egen diagnose, kan man kanalisere uroen og hyperaktiviteten til noe positivt.

Hun er selv et bevis på dette. Boken ”Hyper” ble skrevet på ti uker.

- Vi kan få utrettet mye i løpet av kort tid, ler hun.

Fakta om AD/HD

Omfang

• 3-5 prosent av alle barn i Norge har AD/HD i lettere eller alvorlig grad

• Med et årlig fødselskull på ca. 60.000 barn betyr det at mellom 1.800 og 3.000 barn årlig utvikler AD/HD

• 30.000 barn og unge mellom 6 og 18 år har AD/HD

• I snitt er det en elev pr. skoleklasse på barne-, ungdom- og videregående skole som lider av AD/HD

• Majorieten av dissemå hver dag møte på lærerværelset til et bestemt tidspunkt for å få utlevert medisinen sin

Kriteriene for AD/HD i dag

Dysthe påpeker at de diagnosekriteriene man legger til grunn i dag, forbinder man med hyperaktive gutter i barneskolen, og de passer følgelig ikke like godt, eller dårlig, på jenter og voksne med ADHD. Mange i fagmiljøet mener at man må utarbeide nye kriterier, som også fanger opp jentenes og de voksnes symptomer på lidelsen.

AD/HD (Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder) er en sykdom kjennetegnet av betydelige og vedvarende vansker med 1: oppmerksomhet, og/ eller 2: impulsivitet og/ eller 3: hyperaktivitet.

1. Oppmerksomhetsforstyrrelser: Slurvefeil og vansker med detaljer er vanlig. Oppmerksomhet over tid er vanskelig. Organisering og oppgaver som krever tankearbeid er problematisk. Barna er lette å avlede og de glemmer lett. Selvvalgte og for barnet lystbetonte oppgaver mestres langt bedre.

2. Impulsivitet: Barna har vansker med å vente på tur, forstyrrer og trenger seg på andre. De svarer før spørsmålet er stilt, og handler uten å tenke seg om.

3. Hyperaktivitet: Utpreget urolige, overdreven løping og klatring i situasjoner der det er upassende. Snakker i ett kjør, og har problemer med rolig lek. Hos voksne med AD/HD er rastløshet og indre uro dominerende.

Tilleggsvansker: Ca. halvparten av AD/HD-rammede har minst én betydelig diagnostisert tilleggsvanske. De vanligste er adferdsavvik, lærevansker, motoriske koordinasjonsproblemer, språkproblemer, Tourettes syndrom, angstlidelse, søvnvansker og depresjon.

Årsaker

• Arvelighet er den viktigste årsaksfaktoren.

• Lite tyder på at psykiske og sosiale vansker forårsaker AD/HD.

• Fødselsskader, lav fødselsvekt og ervervede hjerneskader kan gi lignende symptombilde.

Diagnostisering

• Det er grunn til mistanke når flere av ovennevnte kriterier oppfylles over tid, oppstod før barnet var 7 år, og innebærer betydelige problemer for barnet og omgivelsene.

• Det finnes ikke en enkel test eller laboratorieprøve som gjør det mulig å stille diagnosen.

• Diagnosen stilles av kompetente fagfolk. De baserer seg på en rekke tester, barnets utviklingshistorie, vurdering av karakteristiske adferdstrekk i ulike situasjoner osv.

• Nytt: Moderne forskningsmetoder kan påvise at en AD/HD-rammet hjerne er litt annerledes anatomisk og biokjemisk sammenlignet med hva som er vanlig.

Familiære konsekvenser

• AD/HD er en funksjonshemming, og barn med AD/HD er ofte vanskeligere å oppdra enn andre.

• Samspillsproblemer i familien er vanlig, og kan lett mistolkes som årsak til AD/HD

Tiltak og behandling

• Tidlig diagnostisering, grundig kartlegging og individuelt tilpassede tiltak er av stor betydning

• Informasjon, spesialundervisning, avlastning og foreldreveiledning er også svært viktig

• Det finnes ingen medisiner som kurerer AD/HD, men de hjelper pasienten i stor grad med å mestre problemene

• Medisinering er derfor en viktig del av behandlingen

Kilde: ADHD-foreningen 2003