Å være et besøkshjem
En ordning med besøkshjem innebærer at et barn får en ekstra familie som han eller hun kan besøke en helg eller to i måneden, eventuelt også enkelte hverdager og ferier. Meningen er å tilby barn fra familier i en vanskelig situasjon en avveksling, flere positive opplevelser eller litt ekstra omsorg.
For det er ikke alle foreldre som har kapasitet til å følge opp barna sine på ulike områder, og disse barna kan ha behov for andre voksenpersoner som har tid og ressurser. Når barneverntjenesten skal finne et besøkshjem til barnet, er det viktig å ta utgangspunkt i det enkelte barns særlige behov.
Besøkshjemsordningen er et tiltak gjennom barnevernet, og barnet bor oftest hjemme hos foreldrene. Ordningen er først og fremst rettet mot barna, slik at han eller hun får en avveksling hjemmefra. Men noen kommuner tilbyr også besøkshjem som en form for avlastning for foreldre, for eksempel aleneforeldre.
Personlig egnethet
Det er den enkelte kommune som organiserer tjenesten med besøkshjem. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for hvordan besøkshjemsordningen skal praktiseres, eller hvilke krav som skal stilles. Derfor kan detaljene variere fra kommune til kommune, men felles for alle er at man kan legge frem en politiattest, ofte må den være nyere enn tre måneder gammel før oppsart. Det er ikke nødvendig med en spesiell utdannelse, og det stilles heller ingen krav til alder, kjønn eller sivil status, og man kan godt ha egne barn. Det viktigste er personlig egnethet, og at man har oppriktig lyst til å gi et barn gode opplevelser.
Vi har spurt to av landets mange kommunale barneverntjenester om hvordan de organiserer ordningen:
Trondheim kommune
Sissel Waade, Omsorgsenheten for barn og unge
- Hvilke krav stilles for å bli et besøkshjem?
- Det viktigste for oss er at besøkshjemmene består av mennesker som har tid og lyst, og som har overskudd og hjerterom. Ren vandel er en selvsagt en forutsetning, og man må kunne fremvise politiattest. Både enslige, samboere og ektepar, med eller uten egne barn kan bli besøkshjem.
Men man forsøker alltid å finne et besøkshjem som passer til barnets behov. Har barnet for eksempel behov for en mannsrolle, kanskje i tilfeller der den biologiske faren ikke er til stede av ulike grunner, bør det være en slik mannsfigur i besøkshjemmet.
Det er viktig å få frem at ordningen med besøkshjem er et barnevernstiltak. Det innebærer at det er Barne- og familietjenesten (BFT)i kommunen som avgjør hvilke barn som har behov for besøkshjem, og det er også BFT som til slutt godkjenner det enkelte besøkshjemmet.
Men det er vi i Omsorgsenheten som anbefaler besøkshjemmene til BFT. Det betyr at vi tar i mot henvendelser fra familier som ønsker å bli et besøkshjem, og vi lager en slags ”bank” over registrerte familier.
Før vi anbefaler et besøkshjem til barne- og familietjenesten, foretar vi en utredning av hvert enkelt hjem. Utredningene er på generelt grunnlag, det er først etterpå at vi matcher besøkshjemmene opp mot et bestemt barn, ut fra barnets behov. En slik utredning innebærer blant annet et hjemmebesøk, som gjerne tar 2 -2,5 timer. Vi har en slags spørsmålsmal som skal bidra både til at vi kan danne oss et inntrykk av familien, men som også skal få familien til å reflektere over en del spørsmål. For eksempel om alle i familien er enige om dette. Vi spør også om hvordan familien løser konflikter av ulike slag, om hvordan kommunikasjonen og konfliktnivået mellom mor og far er. Det også viktig at familien har reflektert over hvordan de har tenkt å takle ulike situasjoner.
Hva om barnet stjeler for eksempel – hvordan tenker familien seg at de vil håndtere det? Livssyn er også noe vi spør om. Ikke fordi dette er veldig viktig i alle situasjoner, men det kan være greit å vite noe om dette i tilfeller der et muslimsk barn trenger et besøkshjem for eksempel. Har foreldrene i besøkshjemmet hatt en fin oppvekst og barndom selv? Ofte kan det å få et barn fremkalle eller trigge ubehandlede traumer fra barndommen, og det kan være viktig å ha tatt et oppgjør med slike ting før man går av gårde og tar på seg et ansvar for et barn. Vi forsøker også å få et innblikk i hvorfor man ønsker å bli et besøkshjem – er det en slags kompensasjon for mangel for egne barn?
Listen med spørsmål er lang, og ikke aller er like relevante for alle, men det er likevel viktig å få et så grundig inntrykk som mulig. En grundig kartlegging vil også være en fordel når man skal finne ut hvilken familie som passer best til det enkelte barn. For det er jo ofte snakk om barn med ekstra ballast i bagasjen.
Vi forsøker imidlertid å unngå tilfeller der motivet virker å være av økonomisk art. Det bør være idealisme, og et ønske om å kunne gi noe til noen som trenger det, som er drivkraften. Om det er pengene som er motivet, blir innfallsvinkelen etter vår mening helt feil!
- Finnes det retningslinjer for hvordan besøkshjemmet skal følges opp?
- I vårt tilfelle er det Barne- og Familietjenesten i de enkelte distrikt som har ansvaret for veiledning og oppfølging av det enkelte besøkshjem.
Besøkshjemmene skal alltid skrive rapport etter endt helg med barnet, og denne skal sendes til BFT. Om familien har spesielle behov eller spørsmål, kan de kontakte BFT for råd og veiledning. Det skal alltid være en person som følger opp de enkelte hjemmene.
- Får man betalt?
- Ja, man får en liten kompensasjon, men det er ikke meningen at man skal tjene noe særlig på dette. Satsen er på 500 kr døgnet, og dette må man skatte av. I tillegg får man omtrent 250 kr døgnet i utgiftsdekning, altså til utgifter som mat og aktiviteter. Det eksakte beløpet avhenger litt av om barnet er yngre eller eldre enn 10 år.
- Hva bør man tenke over før man blir et besøkshjem?
- Man må være klar over at dette er et tilbud som varer over tid. Det er snakk om relasjoner, og det er viktig at man vet at dette ikke er noe man kan gjøre i noen måneder og bare kutte ut når man går lei. Det tåler ikke barna, ofte er jo dette nettopp barn som har et ekstra behov for stabilitet og trygge rammer.
I tillegg bør man være sikker på at man tid og rom, og at hele familien, inkludert eventuelle biologiske barn, er enige om at de vil bli et besøkshjem.
- Er det behov for flere avlastningshjem?
- Her har jeg veldig lyst til å si ja, men det er jo slik at behovet varierer. Det er også en tendens til at barnevernet i større grad enn tidligere går inn i familien og setter i gang tiltak der. Det betyr at det fokuseres mer på selve årsaken til at det er behov for assistanse fra barnevernet. Men et besøkshjem er et flott tiltak som mange barn har stor nytte og glede av, og det er flott om flere ønsker å være med å gi barn som trenger det litt ekstra støtte og varme i hverdagen!
Alna Bydel, Oslo kommune
Marit Hoff, Barneverntjenesten i Alna Bydel, Oslo kommune:
- Hva bør man tenke over før man blir et besøkshjem?
- Det første man bør tenke over, er hva man vil kunne tilby et barn som har behov for et besøkshjem. Det er en fordel om man kan tilby en kombinasjon av aktiviteter hjemme og ute. Liker man å være ute i skog og mark, for eksempel, har man et godt utgangspunkt for å kunne legge til rette for hyggelige opplevelser og en avveksling hjemmefra for barnet. Men det er også viktig at man klarer å skape koselige stunder hjemme, uten egentlig å finne på så mye. Det er ikke nødvendigvis slik at man må på tivoli, dra på bondegården eller være ute i marka hele dagen hver gang, det kan bli ganske stressende for barna. Et besøkshjem er et vanlig hjem, der barna kan få en avveksling.
I tillegg bør man vurdere hvor store omsorgsoppgaver man har i utgangspunket. Har man tre barn, hund og katt og full jobb, må man kjenne etter om man virkelig har tid og overskudd til å ta på seg flere barn, selv om det bare er for en helg i måneden. Ikke uvanlig har barna som benytter seg av besøksordningen ekstra behov for oppmerksomhet og stimulering, og de kan være mer krevende enn andre barn. Men det er ingen familiesammensetninger som utelukkes i utgangspunktet. Noen er av den typen at de alltid har rom for flere, og det viktige er at man selv føler at man tid, lyst, rom og kapasitet til å være et besøkshjem!
- Finnes det retningslinjer for hvordan besøkshjemmet skal følges opp?
- Det er ingen statlige direktiver for hvordan en oppfølgingsordning skal fungere. Besøkshjemmene skal sende rapporter om hvordan det fungerer under besøkene, eller spesielle hendelser, og det er vanlig at besøkshjemmene får veiledning ved behov. Alle som ønsker å bli besøkshjem må gjennom en godkjenningsprosess, gjerne gjennomført av barnevernet i hjemstedskommunen. Det er også nødvendig med politiattest. For øvrig er det ikke vanlig at det foretas kontrollbesøk i besøkshjemmet eller liknende. Barnet og foreldrene skal imidlertid følges opp og tiltaket evalueres jevnlig med henblikk på endring eller avslutning.
- Får man betalt?
- Ja, man får litt betaling for å være et besøkshjem, men det er ikke snakk om voldsomme summer. Man får en døgnsats, en liten utgiftsdekning, og eventuelt en kjøregodtgjørelse om man henter og bringer barnet. Døgnsatsen er i dag på 520 kr, og utgiftsdekningen er 200-250 kr i døgnet. Denne er ment som en kompensasjon for utgifter til mat, kinobilletter, eller andre ting som måtte oppstå av utgifter i forbindelse med å ha barnet på besøk.
- Kan man velge besøkshjem, eller hvilke barn man vil være besøkshjem for?
- Nei, dette er ikke vanlig. Man kan jo fortelle om man ønsker at barna skal være i en spesiell aldersgruppe, om det skal være gutt eller jente eller liknende, oftest begrunnet i forholdet til egne barn eller andre relevante ting, men det fungerer ikke slik at man kan velge mellom Espen eller Pål eller Per.
- Er det behov for flere besøkshjem?
- Besøkshjem brukes nok litt mindre i dag enn før. Det er et av-og-til-behov, og kun et suppleringstiltak. I dag legges det mer vekt på selve årsaken til at det er behov for barneverntiltak, som regel situasjonen i familien. Fokuset legges på miljøarbeid i hjemmet, rådgivning og liknende slik at familien får hjelp til å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Men det er absolutt fremdeles behov for besøkshjem, og du kan godt skrive at det trengs at flere melder seg.
Vil du/dere bli et besøkshjem?
Ta kontakt med barnevernstjenesten i din kommune for mer informasjon om hvordan du går frem!
Barnevaktordning
Stiftelsen Amathea tilbyr også en barnevaktordning i noen byer. Ordningen er først og fremst rettet mot mødre som har vært i kontakt med Amathea siden svangerskapet. For å bli en barnevakt i regi av Amathea-stiftelsen, må man gjennom en vurdering, man må ha gode referanser, og man må stille opp minst fire timer hver fjortende dag, eller en helg i måneden. Se www.amathea.no for mer informasjon.