Normal avføring.
Det er stor forskjell på spebarn og småbarn/store barn. De fleste vet nok at brysternærte barn suger opp maten så fullstendig at det kan være lite som kommer ut og hos noen så sjelden som en gang i uka eller endatil kan det gå opp til 3 uker uten avføring. Når ungen er i bra form og suger OK er det greitt. De fleste spebarna har avføring ca 3 ganger pr dag de første månedene. Avføringen er da vanligvis lys, gulbrun og lukter litt surt. Flaskebarn har mørkere avføring og sjeldnere slik som når tilleggskost (grøt og middagsmat) blir introdusert. Avføringen kommer da i 1–3 års alderen hos de fleste 1–2 ganger pr dag. Likevel er variasjonen stor, og hos noen går det 2–3 dager mellom hver uttømming. Hvis barna ikke har plager er dette i orden

Sjelden avføring og hard avføring: hva skjer og hvorfor?
Det er mye mat som kommer ned i magen, flytende den første tiden, senere fast mat med mere eller mindre slaggstoffer. Maten brytes ned av enzymer i magesekk og tarm, og mesteparten blir effektivt suget opp og gjort om til energi som gjør at vi kan leve. I forhold til hva vi får i oss, er det lite som kommer til tykktarmen -som er oppsamlingsstedet for slaggproduktene. I tykktarmen suges det opp vann fra avfalls–stoffene og slik blir avføringen fastere når den kommer nærmere endetarmen. Det er viktig at tykktarmen har nok faste stoffer å jobbe med, slik som fiber fra kosten. Faste elementer i avføringen trengs for at musklene i tykktarm–veggen greit kan føre innholdet mot endetarmen. I endetarmen samles normalt passe fast det som skal ut.

Normalt kjenner vi når innholdet ”vil ut”. Det flotte er imidlertid at denne avføringstrangen hos de fleste utløses av en REFLEKS (kalles ”gastrokolisk refleks”) fra magesekken og til endetarmen (se figuren). Når mat fyller magesekken gis det beskjed til endetarmen at nå er tid for å tømme seg. Da er det viktig å følge denne avføringstrangen. Dette betyr mye når barna våre skal komme inn i en god rytme med tømming av tarmen. Hvis ikke avføringstrangen følges, hvis refleksen undertrykkes, kan det føre til at innholdet i tykktarmen blir der lengre, mere vann suges opp og avføringen kan bli hard og vanskelig å få ut.

Kroppene våre er ikke like, noen har tarmer som er mere følsomme enn andre, og antallet uttømminger varierer derfor. Sjelden avføring kan komme fordi barna ikke har hatt ” tid til ” å følge kroppens signaler. Likevel kan det gå greitt og de litt større ungene kan presse ut avføring. Endetarmsåpningen er føyelig og tåler bra litt større dimensjoner. Er klumpen for hard og for stor kan det lett bli en rift (=fissur) i slimhinnen i tarmåpningen. Den gjør i neste omgang vondt, da blir barnet redd, tør ikke og vil ikke på do. Og så kan vi være inne i en vond sirkel.

Noen barn kan som nevnt ha flere dager uten avføring som en normal variant. Der hvor det imidlertid er dager mellom uttømmelser og det samtidig gjør vondt, kaller vi det forstoppelse (= obstipasjon). Smertene også utenom forsøkene å gå på do skyldes sammentrekninger i tarmen som strever med å få nedover det harde innholdet. Ikke sjelden kan da magen være litt utspilt. Et skikkelig problem når det blir forstoppelse er at det hos mange blir en fast klump som fyller ut endetarmen og ikke kommer ut. Men på oppsiden av denne faste klumpen er avføringen mer flytende, det tynne siver forbi den harde klumpen og lekker ut av endetarmen ufrivillig. Barnet bæsjer på seg eller har ”bremsespor ” i buksa. Denne lekkasjen kaller vi encoprese. Det er flaut for barna og de voksne, og det snakkes derfor ikke så mye om det. Her kan du se illustrasjon og lese mer om disse problemene: Patient.co.uk

Hvor mange barn har problemer ?
I spebarnsalderen under ammeperioden opplever vi ikke forstoppelse, morsmelken har i seg et stoff som heter motilin og som får tarmen til fint å føre innholdet nedover. Fra slutten av første leveår kan treg avføring bli et problem. Treg mage og forstoppelse er vanlig i 2–4 års alderen, den tiden da gode rytmer skal innarbeides. Da har kanskje 10–20 % av barna problemer. Kolikkaktige magesmerter plager mange av barna. Av barna med forstoppelse har 30–50% lekkasjeproblemer, altså ca 5% av 4 åringer. Guttene har dette 3–4 ganger så ofte som jentene. I førskolealder strever 1–2 % av barna med avføringen og halvparten av disse har encoprese. Mer informasjon: Apotek.no

Forebygging av treg mage / forstoppelse.
Det er i tiden etter ammeperioden, når fast mat introduseres at gode rytmer kan og må innarbeides. I første leveår går det stort sett av seg sjøl, men fra 1–2 års alder er det et poeng å utnytte mage–endetarmrefleksen (=den gastrokoliske refleks) og oppfordre til at det er lurt å bæsje etter måltidet.

Rytme
Alt lenge før barnet kan snakke sjøl forstår han eller hun godt hva du sier. Det er slett ikke dumt å introdusere ”pottesitting” etter et større måltid som frokost eller middag. En oppmuntring eller liten belønning når resultatet er der er ikke uvesenlig for barnets motivering. les mer om synspunker på pottetrening

Når barna er litt større er det viktig å komme inn i en tilsvarende rytme med reglmessig dogåing etter et hovedmåltid, men uhyre vesentlig er at dette ikke kommer som et strengt påbud, det er viktig å forklare og la det bli en hyggelig stund på WC – gjerne med Donald eller liknende. Dette med rytme er igjen helt vesentlig i behandlingen hvis du skal hjelpe et barn som har fått forstoppelse.

Kost
Det er av stor betydning at kosten har nok fiber ( som kli og havregryn gjerne blandet i yougurt) slik at tarmen får nok slaggstoffer å arbeide med. Grovt korn/brød, knekkebrød, frukt og bær og gjerne rosiner som snacs er nyttig. For mye melkedrikking gir ofte treg mage, derfor reduserer du melk, men gir rikelig drikke. Vann er fint. Sjokolade, sjokomelk og banan kan medvirke til treg avføring.

Aktivitet
For at tarmen skal virke normalt må kroppen være i begevelse. Oftest er barn i farta, men stillesitting er vist å være en viktig årsaksfaktor både til urovekkende vektøkning hos barn og forstoppelse. Hos litt større barn kan altså TV og dataspill i for store doser være årsaksfaktor til mageproblemer.

Når det stopper opp– hva gjør vi ?
Når det går treigt gir noen det råd å massere magen i rolig tak ovenfra og nedover og fra høyre mot venstre. Noen har glede av på de minste barna å gjøre dette i badekar med varmt vann.
Her er noen gode ”do råd” utformet av uroterapeut Ragnhild Dahlgren.

Merker du tendens til for fast avføring etter ammeperioden er det viktig at barnet får rikelig å drikke. Du kan også forsøke maltekstrakt med 1–2 teskjeer 2–3 ganger daglig i noen dager. Kostmessig kan sviskepure` hjelpe.

Alt fra slutten av spebarnsalder og videre opp gjennom barneårene motvirkes forstoppelsestendens ved å gi rikelig med vann og dessuten gi barnet bløtgjørende medisin i form av

Lactulose ( Duphalac) i dose

Spebarnsperioden : 1,5–3 ml x 2 pr .døgn

1—2 års alder : 3 til 6 ml x 2 daglig

3– 12 års alder : 10—15 ml daglig i 2—4 dager

vedlikehold 5—10 ml daglig

Hvis ikke angitt dose hjelper, kan dosen i noen dager dobbles. Lactulose er et smøringsmiddel, og er ikke farlig. Lactulose kan du om nødvendig holde på med i måneder eller år som vedlikehold med dose på 10 ml om kvelden ( < 3 år) og 20–40 ml om kvelden hos store barn..

Mikrolax
er et mini–klyster med avføringsmiddel som utløser tømning. Brukt en dag eller to for å utvirke tømning og kombinert med Lactulose kan dette være nyttig.

Movicol
er et annet effektivt middel som kan brukes for å få tømt ut en forstoppet tarm. Det er et pulver (125 mg) som fås uten resept og blandes opp i f. eks eplesaft) .Mange barn liker ikke smaken . Movicol er ikke vanligvis brukt til barn, men barnelegers erfaring er at det om nødvendig kan benyttes i noen dager.

Virker det som tarmen helt har stoppet opp og barnet klager, kan du på hjemmplan førsøke etter god forklaring til barnet å gi et lite klyster. Da kan du på apoteket kjøpe Olje–Glycerol rectalvæske NAF (150 ml væske) og benytte halvparten som klyster til et lite barn.

Hvis dette ikke ordnes greitt på hjemmeplan?
Da oppsøker du fastlegen din som må undersøke barnet. Da vurderes blant annet om det er noen sprekk ved endetarmsåpningen som kanskje forklarer at gutten eller jenta nekter å gå på do og holder seg. Kanskje kan du få noen ytterligere råd enn de ovenfor– f. eks. hos barn > 2 år å bruke et annet effektivt middel for å bløtgjøre avføringen= Renset paraffin (”Parafin emulsjon NAF ”) i dose: 15 ml x 2 for et 10 kg barn.

Er det problemer med lekkasje (= Encoprese) kan du bli henvist til barnelege og eventuelt Barneavdeling som hjelper med å tømme en overfylt tarm med oljeklyster. Noen barn som lenge har strevet har behov for å være til behandling i sykehus i mange dager for å lære nye rytmer og gjenopprette normale avføringsvaner.

KONKLUSJON:
Det er store variasjoner i normalt avføringsmønster.
Problemer med treg mage og forstoppelse motvirkes ved
Kostforebygging.
Gode rutiner og harmoniske omgivelser.
Behandling må gjennomføres nøye med
Bløtgjørende avføringsmilder
Innarbeidelse av tømmingsrutiner
Oppmuntring og belønning.

Lykke til for dem som strever!

(barneuroterapeut Ragnhild Dahlgren, STHF takkes for gjennomlesing av manuskriptet)