Av Gunhild Rustan Marøy, journalist

Noen barn blir et naturlig midtpunkt uansett hvor de ferdes. Andre sliter mer. På dette område er barn like forskjellige som voksne, men alle har det til felles at de er avhengige av et sosialt fellesskap med klassekamerater og venner for å kunne trives. Noen forskere går til å med så langt at de betrakter gode relasjoner som en slags vaksinasjon for å takle stress og motstand.

For å kunne utvikle og ta vare på vennskap kreves sosiale ferdigheter. Slike ferdigheter består av flere faktorer blant annet empati og evnen til samarbeid. Barnet må kunne leve seg inn i andres situasjon og det må kunne dele, hjelpe andre, følge regler og beskjeder og vente på tur. Barn med gode sosiale ferdigheter tar initiativ og klarer å løse opp i problemer og situasjoner som oppstår selv.

Sjenerte barn
Sjenerte og stille barn kan for noen foreldre oppleves som en stor utfordring. Man kjenner barnet sitt og forstår så inderlig vel hvordan det har det. Noen foreldre spør seg kanskje om man ikke bare skal godta barnet som det er? Og hvor langt kan man egentlig gå i å ”blande seg inn” i barnas sosiale liv. Spesialpedagog Tone Foss Ringseth, som har bred erfaring med sosiale tilpasningsprosesser fra skolevesenet, mener at foreldre kan gjøre mye.

- Det er ikke nødvendigvis noen motsetning i det å godta barnet som det er og hjelpe det videre i den sosiale utviklingen. Sosiale ferdigheter er noe som kan læres, i likhet med andre ferdigheter. Det er helt avgjørende for et barns trivsel at det kjenner de sosiale spillereglene, slik at det får innpass blant klassekamerater og venner, sier Foss Ringseth, og gir gode råd for barn som er forsiktige og sjenerte.

Et barn som er så tilbaketrukket at det ikke tør å ta kontakt med jevnaldrende trenger hjelp for å komme igang, og hvis man gjør det på den rette måten trenger det ikke å bli oppfattet som utidig innblanding.

- Å arrangere det slik at en venn kommer og ringer på døra, kan være av stor betydning. Det kan gi selvtillit og kanskje til og med være starten på et vennskap. En annen ting foreldre kan gjøre er å selv ta del i felleskapet med andre foreldre og barn. For det sjenerte barnet vil dette kunne bidra til å gjøre terskelen litt lavere. Foreldre kan også hjelpe ved å invitere andre barn med hjem, eller man kan ta med barna på skogtur eller på bibliotek.

Meld gjerne på barnet i en organisert aktivitet, der barnet møter andre i en ny setting. Kanskje er det noen i nabolaget som kan gå sammen? Foreldrene kan dele på kjøringen og gjennom dette kan nye vennskap etableres. Det er viktig å ikke fokusere på sjenertheten slik at barnet er satt i en rolle. Da er det vanskeligere å komme ut av denne rollen. Fokuser heller på alt det barnet mestrer.

Spesialpedagogen fremhever skoleveien som en annen viktig arena som sosial utveksling og kompetansebygging. Det kan være fristende å beskytte barnet ved å kjøre til å fra skolen, men i følge Foss Ringseth bør man heller la barnet ta del i organiserte gågrupper, og hvis det ikke finnes slike kan man ta initiativ til å arrangere dem selv.

”Curling foreldre”
Det er ikke bare det forsiktige barnet som kan møte på problemer i sin sosiale tilpasning. Barna som er veldig aktive og tar for stor plass i felleskap kan også slite. Foss Ringseth forteller at mange foreldre er så opptatt av å gi barna selvtillit at det kan ta overhånd. Hensynet til barnet kan ta så stor oppmerksomhet at det nærmest blir ”hellig”. Her som i så mange andre sammhenger gjelder det å finne den rette balansen, og foreldrene kan hjelpe barnet sitt mye ved å korrigere sin egen adferd.

- ”Curling foreldre” er et annet fenomen. Dette er foreldre som er så opptatt av barnas ve og vel at de til enhver tid ”løper foran” og legger til rette for dem. Disse barna lærer ikke gjennom motgang. Det stilles ingen krav og foreldrene setter ingen grenser. Resultatet blir barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn. Det sier seg selv at disse barna vil skape problemer i skolehverdagen.

Noen av disse barna reagerer med å tro at de må være i sentrum hele tiden for å føle at de betyr noe. Det er viktig å fortelle barnet at det blir sett og er at det er flott, selv om det ikke er i fokus hele tiden. Barnet må rett å slett få hjelp til la andre slippe til, uten at det skal føle seg utenfor av den grunn, forklarer Foss Ringseth.

Leken som sosial arena
Leken er viktig for soial læring og jo mer vi som foreldre kan legge til rette for fri lek jo bedre.

- Lek, glede og humor handler om å føle glede ved egen og andres mestring. Lek er samværsmåten for barn. Evnen til å kunne leke med andre, for eksempel sosial rollelek, er en forutsetning for sosialt samspill med andre barn og for læring av sosiale ferdigheter. Et eksempel er enkle terningsspill der barna må vente på tur og lære seg forskjell på mitt og ditt. Bare det å lære seg å tape kan være en stor utfordring for mange barn.

Løse konflikter selv
Tidligere var barn ute og lekte mye selv. Mor var kanskje hjemme, men barna var likevel ikke under oppsikt hele tiden. De hadde lange perioder med uforrstyrret lek der de ordnet opp og løste konflikter selv. De lærte å innordne seg de sosiale spillereglene. For eksempel ble det slik at den som delte og var grei ble godt likt og fikk være med i leken. Foss Ringseth er opptatt av i vi i dagens samfunn har tatt bort en del av denne naturlige læringen. Barn overvåkes av voksne mesteparten av tiden; hjemme, i barnehagen, på skolen og SFO. Vi bryter inn og ordner opp i konfliktene deres.

- Vi må ikke ta fra barna gleden ved å klare selv. Barn bør få tillit til å løse opp i konfliktene sine, for det greier de fint i de fleste tilfeller. Vi bør ikke bryte inn hvis ikke det er helt nødvendig.

Foss Ringseth hevder at man i skolen prøver å lære barna strategier for å ordne opp selv. Men noen barn overkjører medelever, og da må de voksne gripe inn. Barna må få vite at det ikke er å sladre når de sier fra til de voksne i skolen. Derfor må det være en hårfin balansegang mellom å prøve å ordne opp selv å få hjelp av en voksen.

Skolen kan hjelpe
Skolen er en viktig sosial arena, og den kan oppleves som en utfordring for foreldre med barn som sliter sosialt. Men det er også mye skolen kan gjøre mye for å hjelpe. I første klasse starter man aktivt og bevisst med på å vente på tur, rekke opp hånda og ikke snakke i munnen på hverandre og gjennom hele skoleløpet er sosiale spilleregler og ferdigheter i fokus.

Foss Ringseth forteller om noen skole-aktiviteter som hun selv har hatt god erfaring med, blant annet såkalte familiegrupper eller vennegrupper. Her blir barna med hverandre hjem hver sin gang. Dette kan ha positiv effekt, da barna blir kjent med hverandre på tvers av de etablerte gruppene, og det blir lettere å ta kontakt med hverandre senere. Skolen må vurdere om familiegruppe fungerer på deres skole. Men man kan også som foreldre forslå det, hvis man tror det kan være bra for ditt barn.

Mange skoler bruker også det som kalles ”Hemmelig venn”. Alle er en hemmelig venn for en medelev og alle har en hemmelig venn tilbake. Læreren bestemmer hvem som er venn for hvem og kan bruke dette bevisst for å utvikle positive sosiale relasjoner.

Foreldre bør bruke skolen som en samarbeidspartner i arbeidet med å hjelpe barna til best mulig sosial mestring og dermed også trivsel.